Litt rart det der...

Noen ganger er det sånn at en liten tass ikke klarer å holde munnen sin lukket. For eksempel på kveldene, sånn rett før man strengt tatt skulle ha sovet. Da renner det over av ord der inne i den lille munnen, og all verdens tanker og funderinger flommer over. Eller ved middagsbordet når Pappa prøver å fortelle Kosemamma noe viktig fra dagen, da kommer man nesten ikke til ordet, for det er en liten tass som lurer på alt fra lava till monstertrucks. Da er det samme hva man prøver med, det er umulig å få et øyeblikks ro i ordstrømmen som flyter ut mellom poteter og kjøttboller. "Jeg må jo få snakka da" sier han til sitt forsvar.

Men så er det noen ganger det er mistenkelig stille. Som fra baksetet i bilen på vei til legen. Det er så uvanlig stille at mamma må snu seg og sjekke. I baksetet sitter en liten gutt med armene i kors, og hardt sammenknept munn. De er fremdeles 15 minutter unna legekontoret, men Kosemamma ser han har bestemt seg, bedre føre var. Her skal ingen mandler vises fram, basta bom.

Kosemamma aner en kveld med ekstremsamtale.

:)

Noen ganger sitter Kosemamma og bare koser seg. Slik som nå. Nå sitter hun i sofan sin, med internett foran seg. Nede hører hun Pappa og Storebror i heftig prat om alt mellom himmel og jord. Ute sover Lillebror i vogna si. Da tenker hun på hva gammeltante Lilly sa, da hun fikk se Lillebror for aller første gang. Tante Lilly som er god, klok og over 90 år.
"Nå er du rik nå," sa hun.
Ja, tante Lilly.
Jeg er rik.

Jeg stemmer for et forslag om 4-dagers arbeidsuke for alle småbarnsmødre. En obligatorisk fridag midt i uka, som uten spørsmål og lange skjemautfyllinger skjer helt automatisk for yrkesaktive småbarnsmødre. En dag som kun skal tilhøre mor. Alle fedre skal denne dagen ta seg av avlevering av barn til barnehagene, så mor kan krype tilbake til køys igjen, og sove til minst kl 10.30. (Helst skal far ha skiftet på sengen først, slik at hun kan kroe seg under hvitt nyvasket sengetøy, gjerne duftende med en siste rest av sol fra sist sommer).

I postkassen denne faste dagen i uka, skal det ligge en konvolutt. I denne skal det ligge et gavekort, gjerne et visakort med,.. tja la oss si, 300,- som må brukes opp samme dag, utstedt av hjemkommunen, som en takk til mor, for at hun bidrar til å oppfostre kommende bysbarn. Etter en kjapp dusj, drar mødre denne dagen ut til en koselig kafe og for å treffe andre mødre med sine gavekort, for å spise frokost. De møter oppmuntrende tilrop, og klapp på skulderen fra andre kafegjester, som hyller den dobbeltarbeidende kvinne, som har tatt på seg verdens viktigste og tøffeste jobb, i tillegg til å bidra til at samfunnet går rundt.

På trappa hjemme, et par timer før barna ankommer, står en pose økologiske matvarer, dagens middag. Oppskrift medfølger, og er en overraskelse hver uke, utarbeidet av en kjent kokk.

Når resten av familien kommer hjem, står mor utvilt og smilende på trappen, middagen er satt på bordet, og etterpå er det tid for kos, latter og høytlesning. Og som en ekstra bonus, kaster en nyladet mor seg over far, på god gammel "før-barna-kom"-vis.

Hadde ikke dette vært fantastisk? En dag uten kjas, mas, sutring, og kamp mot klokka. Jeg skjønner ikke at ingen står i bresjen for et slikt forslag? Dette burde jo gagne alle. Selv skulle jeg gjerne ha banet vei i vellinga,... hadde jeg bare hatt tid.

Alder er bare et tall..

Storebror har med seg en venninne hjem fra barnehagen. De sitter bak i bilen, og praten går løst og fast. "Hva skal du blir når du blir stor?" spør Venninnen, "jeg skal bli en stor dame nemlig"!, hun slår det stolt fast. Storbror har bestemt seg for å bli en stor mann. "Men hva med meg da? " spør Kosemamma, "jeg er jo allerede en store dame, hmm... da må jeg bli en gammel dame når jeg blir stor jeg da?" .... "Ja det blir du!" bekrefter Venninnen, "du blir veldig gammel" "Å ja, sier Storebror alvorlig," du blir gammel som en gammel heks du, mamma"...

årets julegave

Storebror kom stolt hjem med julepose fra barnehagen. Flott dekorert med grønn maling, ispedd sølvglitter. Oppi posen lå det tre gaver. En til oss hver. Trippende på stuegulvet tok han opp den største gaven, og rakte den stolt fram mot mammaen sin. "Den er til deg mamma!", sa han med tindrende øyne. "Jeg har laget den bare til deg, mammaen min!". Mamma setter seg på kne, og åpner den lille, dog kompakte gaven med andakt. Inni ligger en fantastisk statue, laget av trolldeig, grov type. Med prikkemønster, og små runde litt skjeve kuler impulsivt trykket fast her og der. "Oj," sier mamma, og beundrer den fra alle bauer og kanter" for en kjempeflott statue! Hva heter den?"

"Surpomp", sier Storebror stolt.

Dagens kompliment

"Oj, Storebror, nå var du skikkelig flink"! sier Mamma, når Storebror klarer legge hele puslespillet selv. "Ja, det var jeg, sier Storebror, og du er en veldig flink jente du også da mamma"...

Takk, lille venn.

På den syvende dag...

...skal man jo hvile. Men ikke her i huset hvor svineinfluensaen har herjet villt. For nå er den på retrett, og to syke svake små har syv dagers opptemmet energi som begynner å boble i små kropper. Føtter går i stempelfart, legoklosser flyr igjennom lufta, og xylofonen, (som mamma kaller for pling-plong, noe som hun fikk høre var helt feil) er et yndet leketøy. Heldigvis er mamma ennå den smarte, og finner på en kjempegøy lek! Hun kan nemlig sitte i sofaen og levere ut ferdig brettet rent tøy, og så får hun en ivring liten hjelper til å løpe rundt i huset og legge det på rett plass. En perfekt lek for den syvende dag.

Hvor er patentkontoret?

Storebror sitter naken inntullet i en dynetrekkløs-dyne, i halvsøvne og følger nøye med. "du må putte hele dyna inn i trekket da mamma..." Jada sønn, tenker Kosemamma, mens hun strever i halvmørket, og med øyne i nakken følger med om Storebror har tenkt å bli rammet av nok en kvalmebølge. Svineinfluensaen har svevd over huset flere kvelder på rad, og har krevd sitt av nattevåk, oppkast og sengeskift. Kosemamma har gjort seg noen tanker mens hun har løpt hutrende fram og tilbake mellom husets soverom de siste netter. For det første vil hun sende en stor pokal og gullmedalje til han eller hun som fant opp den moderne vaskemaskinen. Deretter går en takk til gründeren av den aller første tightsen, et perfekt behaglig plagg for en stresset mamma som må løpe rundt med vaskebøtte og paracet, og sist men ikke minst en hyllest til den som fant opp hårstrikket, en uvurderlig liten hjelper i en kaotisk stund.

Men hun har også forbannet all verdens optikere som ikke klarer å lage et par briller som kommer når man plystrer. Har man minus 3 på begge gluggene, to unger som hyler på mor og klokka er 02.36 hadde slike briller vært perfekt. Det er i det hele tatt en del ting som hadde gjort mange ting enklere i slike situasjoner. Kosemamma har lurt på å kjøpe seg et par "strap-on- breasts", det finnes nok der ute i pornoverdenen et sted. Ikke at hun rent fysiologisk trenger et par, men om hun kunne ha smuglet et par, (ett bryst holder strengt tatt), sånn inn under haka på en sovende Lillebror, når en kvalm Storebror roper hjelp fra rommet sitt sånn rundt midnatt hadde det vært perfekt! Da hadde han kanskje fortsatt drømt søte drømmer, til mamma famlende ( uten briller vet du ) hadde famlet seg tilbake til sengs.

Hmm, en ide tar form. En slags "Overlevelse-kit" til mødre rundt i det ganske land! 3 ønsker i ett for 399,-! Tror det kan bli en stor suksess! Håper bare aldri noen trengende overraskende da skulle ringe på døren sent en nattetime. For jeg tror nøden bør være ganske stor om man tør låne telefonen til kvinnen som da åpner døren, iført falske hengepupper, briller med antenne og 3 doble AAA batterier på stangen, en tights trukket godt opp over navlen, og med håret i en halveis hestehale.
Men ideen er ikke dum.


Ps: Med på kjøpet får man et par varme raggsokker i ull, med sklisikker såle til bruk ved skarpe svinger på glatt parkett.

Jada...

I dag har Mamma ligget langflat på guvet og puslet og bygget legotårn. Hun har servert middag, ryddet bort middag, tegnet, skiftet bleier, lekt litt mer, ryddet bort leker, støvsugd stua, vaska gulv, og satt fram kveldsmat. På vei til tannpussen måtte hun trå til side da Storebror skulle forbi med en krakk høyt hevet over hodet. Han kastet et blikk i Mammas retning idet han føyk forbi og sa: "Ikke bare stå der da mamma..."

Tja... man kan jo aldri vite...

Storebror studerer klassebildet tatt på Pappas 25års gjenforeningsjubileum lenge, og så må han bare spørre:..."du mamma..., er alle disse folkene foreldrene mine?"

Vel...