Noen ganger er det sånn at en liten tass ikke klarer å holde munnen sin lukket. For eksempel på kveldene, sånn rett før man strengt tatt skulle ha sovet. Da renner det over av ord der inne i den lille munnen, og all verdens tanker og funderinger flommer over. Eller ved middagsbordet når Pappa prøver å fortelle Kosemamma noe viktig fra dagen, da kommer man nesten ikke til ordet, for det er en liten tass som lurer på alt fra lava till monstertrucks. Da er det samme hva man prøver med, det er umulig å få et øyeblikks ro i ordstrømmen som flyter ut mellom poteter og kjøttboller. "Jeg må jo få snakka da" sier han til sitt forsvar.
Men så er det noen ganger det er mistenkelig stille. Som fra baksetet i bilen på vei til legen. Det er så uvanlig stille at mamma må snu seg og sjekke. I baksetet sitter en liten gutt med armene i kors, og hardt sammenknept munn. De er fremdeles 15 minutter unna legekontoret, men Kosemamma ser han har bestemt seg, bedre føre var. Her skal ingen mandler vises fram, basta bom.
Kosemamma aner en kveld med ekstremsamtale.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar