tirsdag 22. desember 2009

årets julegave

Storebror kom stolt hjem med julepose fra barnehagen. Flott dekorert med grønn maling, ispedd sølvglitter. Oppi posen lå det tre gaver. En til oss hver. Trippende på stuegulvet tok han opp den største gaven, og rakte den stolt fram mot mammaen sin. "Den er til deg mamma!", sa han med tindrende øyne. "Jeg har laget den bare til deg, mammaen min!". Mamma setter seg på kne, og åpner den lille, dog kompakte gaven med andakt. Inni ligger en fantastisk statue, laget av trolldeig, grov type. Med prikkemønster, og små runde litt skjeve kuler impulsivt trykket fast her og der. "Oj," sier mamma, og beundrer den fra alle bauer og kanter" for en kjempeflott statue! Hva heter den?"

"Surpomp", sier Storebror stolt.

søndag 29. november 2009

Dagens kompliment

"Oj, Storebror, nå var du skikkelig flink"! sier Mamma, når Storebror klarer legge hele puslespillet selv. "Ja, det var jeg, sier Storebror, og du er en veldig flink jente du også da mamma"...

Takk, lille venn.

onsdag 25. november 2009

På den syvende dag...

...skal man jo hvile. Men ikke her i huset hvor svineinfluensaen har herjet villt. For nå er den på retrett, og to syke svake små har syv dagers opptemmet energi som begynner å boble i små kropper. Føtter går i stempelfart, legoklosser flyr igjennom lufta, og xylofonen, (som mamma kaller for pling-plong, noe som hun fikk høre var helt feil) er et yndet leketøy. Heldigvis er mamma ennå den smarte, og finner på en kjempegøy lek! Hun kan nemlig sitte i sofaen og levere ut ferdig brettet rent tøy, og så får hun en ivring liten hjelper til å løpe rundt i huset og legge det på rett plass. En perfekt lek for den syvende dag.

mandag 23. november 2009

Hvor er patentkontoret?

Storebror sitter naken inntullet i en dynetrekkløs-dyne, i halvsøvne og følger nøye med. "du må putte hele dyna inn i trekket da mamma..." Jada sønn, tenker Kosemamma, mens hun strever i halvmørket, og med øyne i nakken følger med om Storebror har tenkt å bli rammet av nok en kvalmebølge. Svineinfluensaen har svevd over huset flere kvelder på rad, og har krevd sitt av nattevåk, oppkast og sengeskift. Kosemamma har gjort seg noen tanker mens hun har løpt hutrende fram og tilbake mellom husets soverom de siste netter. For det første vil hun sende en stor pokal og gullmedalje til han eller hun som fant opp den moderne vaskemaskinen. Deretter går en takk til gründeren av den aller første tightsen, et perfekt behaglig plagg for en stresset mamma som må løpe rundt med vaskebøtte og paracet, og sist men ikke minst en hyllest til den som fant opp hårstrikket, en uvurderlig liten hjelper i en kaotisk stund.

Men hun har også forbannet all verdens optikere som ikke klarer å lage et par briller som kommer når man plystrer. Har man minus 3 på begge gluggene, to unger som hyler på mor og klokka er 02.36 hadde slike briller vært perfekt. Det er i det hele tatt en del ting som hadde gjort mange ting enklere i slike situasjoner. Kosemamma har lurt på å kjøpe seg et par "strap-on- breasts", det finnes nok der ute i pornoverdenen et sted. Ikke at hun rent fysiologisk trenger et par, men om hun kunne ha smuglet et par, (ett bryst holder strengt tatt), sånn inn under haka på en sovende Lillebror, når en kvalm Storebror roper hjelp fra rommet sitt sånn rundt midnatt hadde det vært perfekt! Da hadde han kanskje fortsatt drømt søte drømmer, til mamma famlende ( uten briller vet du ) hadde famlet seg tilbake til sengs.

Hmm, en ide tar form. En slags "Overlevelse-kit" til mødre rundt i det ganske land! 3 ønsker i ett for 399,-! Tror det kan bli en stor suksess! Håper bare aldri noen trengende overraskende da skulle ringe på døren sent en nattetime. For jeg tror nøden bør være ganske stor om man tør låne telefonen til kvinnen som da åpner døren, iført falske hengepupper, briller med antenne og 3 doble AAA batterier på stangen, en tights trukket godt opp over navlen, og med håret i en halveis hestehale.
Men ideen er ikke dum.


Ps: Med på kjøpet får man et par varme raggsokker i ull, med sklisikker såle til bruk ved skarpe svinger på glatt parkett.

onsdag 18. november 2009

Jada...

I dag har Mamma ligget langflat på guvet og puslet og bygget legotårn. Hun har servert middag, ryddet bort middag, tegnet, skiftet bleier, lekt litt mer, ryddet bort leker, støvsugd stua, vaska gulv, og satt fram kveldsmat. På vei til tannpussen måtte hun trå til side da Storebror skulle forbi med en krakk høyt hevet over hodet. Han kastet et blikk i Mammas retning idet han føyk forbi og sa: "Ikke bare stå der da mamma..."

tirsdag 17. november 2009

Tja... man kan jo aldri vite...

Storebror studerer klassebildet tatt på Pappas 25års gjenforeningsjubileum lenge, og så må han bare spørre:..."du mamma..., er alle disse folkene foreldrene mine?"

Vel...

mandag 9. november 2009

Første kjærlighet

Lillebrors første store helt og kjærlighet i livet, etter mamma og pappa, er Storebror. Verdens mest fantastiske storebror som kan alt! Han kan gå, løpe, hoppe, spise selv, snakke, slå på tv´n, gå i trapp, og ha på storegutte-klær. Dessuten innehar han et utmåelig komisk talent, som Lillebror kan le seg skakk og skjeiv av. Den minste ting er morsomt synes Lillebror. Storebror er også verdens snilleste storebror, som deler villlig ut lekebiler og legoklosser så Lillebror blir fornøyd, og sirenen blir slått av i vårt harmoniske hjem. Derfor må Lillebror av og til bare gi sin kjærlighet til kjenne. Slik som sist natt, da hele familien skulle sove søtt i dobbelsengen. Alle unntatt familiens overhodet, som var lagt til sengs på gjesterommet, selvfølgelig. Der lå vi, Kosemamma, Lillebror og Storebror, da Lillebror plutselig satte seg opp... kravlekrøp over Kosemamma, og bøyde seg over en slumrende Storebror. Sakte og med åpen munn bøyde Lillebror seg ned og mykt kysset Storebror på kinnet, gang etter gang, mens han la til en lav koselyd. Gjennom halvåpne øyne så Kosemamma at Storebror stille brøt ut i et bredt smil, og etter Lillebrors femtende myke kyss, hvisket han et lite "takk", før han sovnet med et smil om munn.
Lillebrors la seg rett ned, tett inntill sin store lille helt, og sovnet han og.

Kosemamma er verdens heldigste.

fredag 6. november 2009

Monstermamma

Monster-mamma er her. Hun dukket opp på tirsdag, og har ulmet under overflaten i heimen hele uken. I ettermiddag tok hun kråkefot på Kosemamma, og myndig trålet rundt i huset. Først skar hun gjennom enhver diskusjon med høy stemme, så alle tidde stille rundt bordet. Deretter avslo hun Storebrors lille ønske om å bli "reddet" fra en kilende pappa, Monstermammaer gjør nemlig ikke slikt, de har det for travelt med å trave rundt og være bryske. Ikke liker de å tegne, svare på spørsmål, synge eller kræsje med lekebiler. De liker svært lite faktisk. Det de liker best er å rydde, gå kjapt over gulvet, snakke høyt og sukke tungt. Etter barnetv ble Storebror bestemt og uten diskusjon geleidet inn på badet for tannpuss med taktfaste tak. Uten knussel. Uten pussesang og nesekos. "Dusting" hveste storebror mellom sammenbitte kjever og fluorskum. Flaks er det for familien at "Dusting" er kodeordet for at Monstermammaer punkterer og forsvinner.

Nå gjelder det for Kosemamma å holde henne unna. I morgen er det lørdag, og da ruler Kosemamma soleklart. Når mandagen kommer skal denne Kosemammaen lokke med seg Monstermamma på jobben, og låse henne inne der før hun går hjem for dagen. For der gjør hun mye mer nytte for seg. "Dusting" som hun er.

mandag 19. oktober 2009

Lille kosekanin

Om noen få dager har lillebror bursdag. På denne tiden i fjor, vagget jeg avsted fra kontroll til kontroll, med diger mage, og en guttebaby som turnet rundt der inne. Ennå visste vi ikke at det var akkurat deg. Lille du som gjorde familien vår helt komplett, en skikkelig røvergutt, med masse lyst hår, store blå øyne, og som nesten startet livet med en gapskratt :). Med en storebror som er høyt og lavt, og som stadig deler ut litt hardhendte klapp og klem, må du finne deg i litt av hvert, men alikevel er du verdens blideste babygutt. Ennå vil du kose på fanget mitt, og deler villig ut våte nusser til de du er glad i, og jeg elsker denne tiden. Lille kosegutt, det er vanskelig å ikke nusse deg helt opp når vi har lagt oss, men av og til bare må jeg. For om noen år blir du stor og tøff , men ennå er du nesten bare min.

søndag 11. oktober 2009

Man har da tross alt levd i 3 hele år

"Vær forsiktig med den krakken, den er ganske glatt mot gulvet..." roper jeg. Faste skritt kommer mot meg fra kjøkkenet, en liten gutt med en stor plastkrakk under arma runder hjørnet... "Du, æ veit da det sjø!", fulgt av et oppgitt sukk, og en 180 graders bestemt snurr på hælen.

Greit.

lørdag 10. oktober 2009

Mamma dinosaur

Jeg har fått en dinosaur-sønn. Jeg husker ikke helt at jeg la det egget, men alikevel er han her nå. Iført dinosaurgenser, er det klart man blir til en dinosaur, tvers igjennom. Alle spørsmål fra meg blir besvart med et glefs, og et knurr. Som rimelig er. Jeg får sitte på sidelinja og kose med lillebror en stund da, som ennå er som en liten myk kanin. Men når kvelden kommer tror jeg nok dinosaurgenseren ligger i skuffa, og lille storebror også vil være en kosekanin, sånn rett før øynene glir igjen. Jeg får gripe den sjangsen, for i morgen våkner vel villdyret igjen.

fredag 2. oktober 2009

Passet påskrevet

Etter en lang seanse med lokking, luring, og etterhvert ganske klar tale, fikk jeg endelig halt storebror ned til soverommet og senga, ...hvor han slett ikke skulle sove. Neida, der skulle det bygges en flyplass av lego, dinosaurusene måtte stå parkert på puta, og alle bilene fra Cars-filmen skulle kjøre på veien som gikk over lakenet, rundt puta og opp på en av de fjorten bøkene som lå nederst i senga. Jeg sto ganske svett med lillebror på armen, som strakte seg fasinert mot den lille byen som etterhvert formet seg der nede i senga, og gjorde mitt beste for å være en god mor. Til slutt så storebror oppgitt opp på meg, og da hadde stemmeleiet mitt nådd en litt frenetisk høy tone, og sa " Stopp nå mamma, nå er du blitt til en mase-dame"... hvorpå han kjørte ufortrødent videre med Lynet McQueen, for øyeblikket med postmann Pat i førersetet. Jeg gikk og la lillebror istedet. 1-0.

onsdag 17. juni 2009

Innrømmelser

Jeg hadde tenkt å la mine barn vokse opp i et hjem fylt til randen av kunst, litteratur og klassisk musikk. Vi skulle spise hjemmelagde middager, samlet rundt bordet, mens den gode samtale fløt naturlig over grønnsaker og glade barn. Det ble ikke akkurat slik. Men vi er iallefall sammen, det skal vi ha. Problemet er vel å få til å føre den gode samtale med seg selv, og å få litt alenetid i sitt eget hodet, når alle skal fortelle hva de har på hjertet samtidig.
(Nå foreksempel prøver 3åringen min å føre en samtale med meg, men jeg klarer å holde ham på en armlengdes avstand mens jeg taster og drikker kaffe. Jeg har blitt dyktig til å be mine barn være stille fordi jeg skal konsentrere meg om siste utgave av magasinet Mamma, der jeg prøver å fordype meg i artiker av typen "hvordan bli en perfekt mamma", og " hvordan lage retro barnerom av det som egentlig er gammalt skrap", dette skal jo på sikt bli et perfekt hjem for den perfekte familie, så mor trenger ro til å planlegge.

Minstemann lukter mistenkelig der nede på gulvet, og ser opp på meg med litt undrende blått blikk, "eh, skal du ikke ta bort den stinkende brune guggen der bak snart?" Å joda, jeg skal det. Jeg skal bare sjekke om det er noe nytt der ute på verdensveven, kanskje noen har noe sladder på FJesboka, ...taste taste taste.. For ikke å snakke om alle bloggerne der ute som har perfekte hjem og som i tillegg syr de nusseligste kjoler til sine små prinsesser, og starter opp egne firma mens de er hjemme i permisjon... hadde det ikke vært for mann og barn hadde jeg også hatt tid til å lage slik en glansbildefamile sånn innimellom slagene.

Men noe har jeg allerede lært min barn om verden. Det er at Playhouse Disney ligger på kanal 49 ( "ja, det tallet heter 4 og det heter 9, og tilsammen blir det 49"), og at det er den grå fjernkontrollen som gjelder. Så får vi håpe de blir interressert i friluftsliv litt senere, og at det kommer en speiderleder å henter de tidlig en onsdags morgen om noen år.