Kos:)

Årets påsketur er under planlegging. Store og små skal ta bilen halve landet oppover, ta hurtigbåt utover, og storkose oss i vårt eget lille sommerhus. Ingen store forandringer er gjort siden Morfar løp rundt her i kortbukse. Storebror tenker ofte på Morfar. To år har gått siden han døde, og det er ikke lett for en liten gutt å huske helt klart, men når han lukker øyenene, da kan han klart huske hvordan Morfar så ut. "Og vet du hva jeg husker aller best, mamma?" spør han fra baksetet på vei hjem fra barnehagen. "jeg husker han var snill, og den alt for gamle cap´n han alltid gikk med..."

Haha:))

1 + 1 = 2

Kosemamma vet ikke helt hva som gjorde henne misteksom. En lav undertrykket kniselatter fra bak baderomsdøren, eller det mistenkelige bananskallet som lå plassert midt på baderomsgulvet.
Katastrofen ble iallefall unngått denne gang :)

Hverdagslykke

Lillebror ligger i sengen og kan bare ikke sove. Bena trommer som trommestikker, armene leker fly, og dyna skal iallefall ikke ligge varmende over en overtrøtt type. Han ser ned i nattdrakts-genseren sin, og konstaterer tørt:
- Jeg har ikke pupper, mamma.
- Nei, det har du ikke. Det er fordi du er en liten gutt det vet du, det er bare mammaer som har pupper. Han blir stille, stryker mamma sakte på armen, tenker litt, og hvisker:
- Har du baby i magen, mamma?
Kosemamma stryker ham over håret og sier at nei, det har hun ikke.
Lillebror mumler noe, så hun må bøye seg fram.
- Jo du har det mamma, jeg vil være i magen din, hvisker han, og borer hodet inn i armkroken hennes.

Kanskje han også syns tiden går litt for fort?

Det spirer og gror

Rundt oss gror fem mirakler. Fem mager i ulik størrelse huser fem små babyer vi skal bli kjent med i løpet av året som kommer. På løpende bånd. Kosemamma er ganske ukjent med små jenter, rundt Pølse&Peonfamilien kryr det nemlig av små gutter, storebrødre og lillebrødre, søte og morsomme. Og slik skal det visstnok fortsatt bli. I fire av de fem voksende magene vi kjenner, ligger det gutter. Sistemann har ennå ikke avslørt seg selv, så vi venter spent, men vi er nok ganske sikre på resultatet, for som Storebror sier: " - Det ER jo en Lillebror, hva ellers?"

Ja, hva ellers:)

Tanker om ting

Mens de andre gutta i gata suser avgårde på syklene sine, har ikke Storebror brydd seg noe særlig om sykling. Han kan det jo ikke alikevel, er svaret vi får når vi spør. Påstanden om at "øvelse gjør mester", synker ikke helt inn. Storebror er en mester i puslespill, lego, kan lire av seg fakta om de store dinosaurusene, kan innviklede navn på biller, insekter og annet ufyselig, kan legge sammen litt tall, og har kunnet bokstavene lenge. Men sykling virker stort og vanskelig. I fjor låste det seg litt, men i år har han lovt å prøve igjen. Nå står han ved kjøkkenbordet og lager en robot ved hjelp av en tom brusflaske, eggekartong-utiklipp, tape og tusj. Kosemamma kjenner hun krysser fingrene mentalt, for at årets sykkel-eksperiment går bedre enn i fjor. Men heldigvis er det en som tar det med knusende ro. Storebror er dypt konsentrert over robot-bygging, og gir blanke i både sykler og ski. Heldigvis. Lenge leve all verdens individualister!

Kaoskontroll og spørsmål om mangt

Lillebror roper og skravler. Han har skjønt at det gjelder å holde ut, snakke høyest, og bare sette i et hyl, om ingen reagerer. Storebror er motsatt. Frustrete tårer kommer, når ingen hører på hans filosofiske tilnærmelser på livet, fordi han har en lillebror med spisse albuer.
-Hva sier du? nesten roper Kosemamma gjennom Lillebror skrål, på vei til barnehagen
- Åååhh, det er umulig å snakka her! nesten roper Storebror sint tilbake, mens urokråka til venstre ufortrødent synger videre på et egenkomponert vers av kaptein Sabeltann.
- Men bare prøv! roper Kosemamma igjen! Ikke gi opp!
Storebror spør om noe igjen, og hun må bøye seg bakover med øynene på veien, og skjerper ørene. Hun aner en siste sjangs før meltdown.
- Jeg sier, fortsetter han en siste gang, TRENGER JEG INSULIN??

Tiden som fløy

I det rektor ønsket velkommen, kjente Kosemamma tårene presse på. Da sfo-dama tok en prat med Storebror om forholdene på fritidsordningen, kjente hun trang til å svelge og svelge og svelge. Da faglærer for første trinn snakket om hvordan dagene, ukene og kommende skoleår blir lagt opp, ble alt litt blurete. Den eneste som tok det hele med staut ro, som sto rolig i rett linje, og som skrev navnet sitt i den store skoleboka var Storebror. For han er klar. Men ikke Kosemamma. Det er bra det er et halvår igjen.

Visdomsord fra feberørska

Storebror har hatt en hard natt. Kosemamma også, der hun har løpt mellom soverom og bad med spybøtta og kalde kluter. En rødblusset varm gutt har okupert sofaen i dag, mens Kosemamma har puslet rundt. Tappert har han holdt seg, mens overnevnte bøtte kom i rett positur, og fattet har han ventet mens mamma har skiftet sengetøy og nattdrakt. Tv´n er en god venn på slike dager, og nå venter de på Lillebror og Pappa.
Kosemamma har tatt inn posten, og ser Lillebror har fått sin aller første innkalling til tannlegen i dag. Hun leser høyt hva innkallingen sier, mens Storebror skyter tørt inn fra sidelinja med en liten tynn stemme..." Jeg tror ikke Lillebror kommer til å åpne munnen en eneste gang til tannlegen, han er langt fra så flink til å høre etter som meg..."

Så sant så sant.

Blomsten og bien..

Samtalen summer rundt middagsbordet. Svigerfamilien er samlet i lystig lag, og emnet er hva man ønsker seg på bordet til den kommende juleaftens lunsj. Noen ønsker seg sild, en ønsker seg spekemat, mens tante M ser fram til rundstykker med kokt egg. Storebror spisse ørene, og tar ordet. Han proklamerer høyt, mens samtalen stillner:
"- Mamma har også egg. Inni kroppen, bak tissen sin."

...

Tanken er god,den

-Du mamma?
- Ja, vennen
-Når jeg blir ungdom, og du blir gammel skal jeg hjelpe deg, jeg,
- Det er fint vennen, Hva skal du hjelpe meg med da, tenker du?
- Å holde opp hodet ditt, når du er så gammel at du ikke klarer å bevege det selv, vel!


Kan jo ikke annet enn å takke for det...