Der det er hjerterom...

En gang blir Storebror og Lillebror blir store unge menn. De skal ruve i stua, okkupere gangen med sko store som robåter, spise et helt brød hver til frokost, dra ut med jenter, ruse opp Pappas bil, gå i fra sure sokker og bløte håndduker på badet og svare Kosemamma med enstavelses grynt når hun lurer på noe om deres ve og vel. Men ennå er de små, og godt er det tenker Kosemamma, der hun prøver å sovne i dobbelsenga med to små gutter under dynen sin, mens hun kaster lengtende blikk over mot resten av dobbelsenga. Men ennå gå det greit for tre sykker å sove på ca 60 cm, og under ei dyne. Ennå en liten stund.

Summertime

Vaffelkos, stekeos. Fiskekrok, torskeskjegg, bølgeskvulp.
Redningsvester, kaffegjester, måkeskrik, gurglende latter, bortgjemte skatter.
Skyfri himmel, øsende regnvær.
Sjøstjerner, tang, en ny favoritt sang.

Saltkråkan er inntatt. Haugene med linoleum og muggent søttitall omgir oss i år som i fjor . Alikevel føler vi oss litt mer profesjonelle i år. Vi har funnet veien til nærmeste Ica blandt hundrevis av holmer og skjær, og synes vi ser ut som innfødte der vi farer over bøljan blå. Bare Lillebror avslører oss, der han står i baugen med Sabeltann-flagget vaiende i vinden. Skip o hoi!

Få passet sitt påskrevet...

"-Tjoho gammer´n" hylte Storebror av lykke hver gang hodet spratt opp over kanten på hoppeslottet og han så Pappa klippe gresset litt lengre bort.
-"Ho hoo, proppen!" stemte Lillebror i.

Den gamle proppen klipte gresset ufortrødent videre. Hverdagslykke:)

Under bøljan blå

Lillebror har oppdaget at han egentlig skulle vært født som fisk. Nølende ble en blek liten tå stukket i ned i vannet, før hele kroppen krummet seg sammen til en kule som skjøt utfor kanten. Med et glis som gikk fra øre til øre, og med øynene vid åpne fikk Kosemamma fisket ham opp fra bunnen. Hun hørte nesten at han skogglo før hun fikk ham opp over vannskorpa, et lite hark fulgte, og så fortsatte krampelatteren. Lillebror har funnet sitt rette element, og Kosemamma forbereder pusten på en oppblåsbar sommer...

Krøller til besvær

Lillebrors vise av Delillos er familiens siste hit. Alle synger med på Stenbergs opprocka Prøysen-låt.
"Er det ikke fint med en lillebror?"spør Kosemamma.
-"Jo, spesielt en med sånne krøller som på han vi har", svarer Storebror. "Da er det litt lettere å finne ham om han blir borte for oss"

...

Hva er det frågan om?

"Det er patetisk" sa Storebror i baksetet.
"Eh, hva da?" måtte Kosemamma spørre. "Og vet du hva det betyr forresten?" En lang men dog forenklet forklaring kommer, der Kosemamma bruker Pappa i eksemplet. Pappaer foretar seg jo en god del som kan forklares som patetisk.

"...ok" sier Storebror, det er det samme som å synes noen sier noe dumt altså".. "Eller heter det kanskje heller patet-klump-bæsje-prompt?"

"Bæsjepromp" stemmer Lillebror i.

En helt vanlig dag i en helt vanlig bil.

Aldeles nydelig

Lillebror har kommet til et veiskille. To år og fem måneder tok det, før den store dagen kom. Den dagen Kosemamma spurte et uskyldig spørsmål, og ble stille stående med åpen munn da Lillebror så opp og sa....JA! Høyt og tydelig! Hun trodde nesten ikke sine egne ører. Nesten to og et halvt år tok det, før Lillebror besluttet å si det magiske ordet. Han hadde jo klart seg lenge med å nikke innstendig, eller rope ut bestemte "NEI"! ( noe som har skjedd i de alle fleste tilfeller). Men nå har han vel tenkt seg om, og JA-ordet ligger lengst ute på tunga. Det finnes ingen mer nydelig enn Lillebror, når han ser opp på Kosemamma, nakken bøyd helt bakover, øynene bestemte og lyse blå, mens han høyt og klokkeklart åpner munnen og sier...JA.

:)


(Ps Det meste av tiden roper brødrene propp, bæsj og promp til hverandre, bare så det er sagt.)

Klukk klukk

Kosemamma har vært på tur. Venninnetur. Men før hun dro, ble hun forvandlet til Hønemor. Hønemor la fram klær, planla middag, skrev lister og gav Pappa en grundig innføring i hårkjemme-triks og annet lureri. Pappa nikket tålmodig, og lot seg ikke et øyeblikk rive med på lange tankerekker om alt det grusomme som tross alt kan skje uten Hønemors overblikk.

Halvannet døgn senere er Hønemor tilbake. Alt er som normalt på hjemmefronten. Det virker faktisk ikke som om noen har oppdaget at hun har vært borte i det hele tatt? Aldeles merkelig. Hun har heldigvis gnagsårene og kvitteringenen fra taxfreen som bevis.

Neivel

"-Natta lille venn. Mamma er kjempeglad i deg!:)"
Dyna dras opp til haka, og Storebror legger seg godt til rette på puta.
"-Jeg er megaglad i deg også mamma. Men jeg er ikke forelska i deg da. Natta"