Under bøljan blå

Lillebror har oppdaget at han egentlig skulle vært født som fisk. Nølende ble en blek liten tå stukket i ned i vannet, før hele kroppen krummet seg sammen til en kule som skjøt utfor kanten. Med et glis som gikk fra øre til øre, og med øynene vid åpne fikk Kosemamma fisket ham opp fra bunnen. Hun hørte nesten at han skogglo før hun fikk ham opp over vannskorpa, et lite hark fulgte, og så fortsatte krampelatteren. Lillebror har funnet sitt rette element, og Kosemamma forbereder pusten på en oppblåsbar sommer...