Lykke

En avgjørelse er tatt, Saltkråkan består. Det er snart natt, nesten helg, og alle søver søtt. Unntatt Kosemamma. For nå skal tusen tanker tenkes og dagdrømmes. Storebror og Lillebror skal får kaste stein fra bryggekanten, fange erimittkreps og lese gamle donald-blader igjen og igjen. Kosemamma er lykkelig.

Dessuten har Storebror bygget en lego-konstruksjon i dag. Mange, mange, MANGE små legoklosser kan nemlig bli til en lang bro, for deretter telles høyt. En, to, og tre går greit, helt opp til 16 går det knirkefritt, men så er det jo ganske lett å hoppe over 17, et kjedelig tall igrunnen, og så blir det straks litt vanskelig når man kommer til 20. Løsningen er at man elegant hopper to skritt tilbake, finner tråden og tallet 16 på ny, for deretter gledesstrålende utbryte at man har " FJERTI" legoklosser!

Tenk det, fjerti!

:)

Store Lillebror

Lillebroren i familien vår er en typisk lillebror. Han tror han er mye større enn han er, og gjør alt han kan for å klare å dilte etter Storebror. Og når Storebror har store kompiser på besøk, da er Lillebror der på pletten. Til stor publikums-suksess gjør han ablegøyer og skøy, slenger seg på gulvet og sier det nye ordet han har lært seg: "Ææææsssjjj"... mens han peker på nesa si, som er den nyeste kunsten han kan. Men når Storebror går over gata på besøk, er sorgen total, og store blå glugger renner over. Da er Kosemamma god å ha, og hun har også en nese man kan peke på. Da blir alt straks bedre igjen.

Viktig meldig

Storebror tar et godt tak i Kosemammas ører, og setter nesa tett inntill mammas. Da vet man at en viktig melding kommer. "Du mamma, jeg pleier å se på Dinosaurus Rexér på datamaskina til pappa på kveldene, jeg. Derfor må jeg det i kveld også." Store brune øyne ser inn i Kosemammas, sånn ca 2 mm unna. Da må man jo bare innse at man må bøye unna viktige kvelds-prinsipper om leggerutiner. Det er faktisk ganske viktig å være oppdatert på Dinosaurus Rex altså.

Dilemma

Da Kosemamma var liten hadde hun sin egen lille Saltkråkan. Fire uker av sommeren innholdt fete fluer, sol, sjø, tang, robåter, gjerder med grind, søskenbarn,erimittkreps, tykke damer i blomstrete kjoler, reiseradioen og hos en eller annen sto det alltid et vaffejern på. Alltid. Man vrikket anklene minst 3 ganger hver sommer, fordi man alltid sprang over holmer og skjær, og pappaen til Kosemamma kom fram med jod-omslag som stinket, og lagde brune flekker. Alltid. Gamle blader ble gjennomlest for n´te gang, og puslespill ble lagt år etter år, og de manglede brikkkene manglet fortsatt. Man fikk legge seg når man ville, for det var lyst nesten døgnet rundt, og man var helt fri for de voksnes innblanding.

Kosemamma har så lyst til å gi Storebror og Lillebror de samme gode minnene, men Kosemamma har blitt voksen nå. Nå har det meste blitt UPRAKTISK. Saltkråkan befinner seg flere timer unna med bil, og Kosemamma ser hvor slitent alt har blitt. De tykke damene er borte, og butikken har flyttet seg en båttur unna. Men alikevel... kanskje ikke alt er akkurat som før, men Saltkråkan ligger jo der tross alt. Fluene, sjøen, sola, båtene og de gamle bladene er der ennå. En tykk dame kan vel alltids trylles fram, det er jo bare å la vaffeljernet gå... Selv om ikke alt blir som før, trenger det vel ikke gå i glemmeboka alikevel? Storebrors sommerminner blir nok like kjære som Kosemammas. Å jada, det er nok upraktisk, men man fikk jo til å kjøre i timesvis før også, med Kosemamma, Lillesøster, undulater og marsvin liggende bak i bilen.. og med et kofferttårn innpakket i plast på biltaket. Kanskje man skal være litt upraktisk av og til, og heller senke farten når man tross alt har tilgang til sin egen Saltkråkan. Sannelig om man vet. Kosemamma skal iallefall starte med å sette på Nitimen. Det er jo en begynnelse.

Heldigvis finnes 3-åringer

Når det tristeste av det triste skjer, og Kosemamma skal prøve å forklare at vi ikke skal få treffe morfar mer, men at han er i himmelen, er det godt at små folk på Storebrors alder finnes. For en trist samtale tvinges raskt over i spørsmål som: "Men kan han ikke falle ned da?", og "Hvorfor finnes himmer´n da?". Så kan man lure litt på det sammen, og så fortsette på natta-eventyret. Og når Storebror roper "Natta, finemammaen min!" føles alt litt lettere. Heldigvis.

Framgang:)

Storebrors første hele setning da han lærte seg å snakke var: "mamma, jeg vil ha pølse.". Før dette hadde han kun sagt "mamma" og "pappa", til tross for iherdige forsøk på hale nye ord ut av ham.

LIllebror er 16 mnd, og sier fortsatt bare "mamma"... helt til i dag tidlig. Da sto han midt på stuegulvet, og sa, klart og tydelig: "DRUE",... før han kravlet opp på salongbordet, og forskynte seg av fruktfatet.

Mine sønner, matvrakene.

Filosofi

"Ser dere Mamma har klippet håret da, gutter?"... Kosemamma hviner med entusiastisk stemme foran i bilen for å hindre to trøtte typer i å falle i søvn på vei hjem fra barnehagen.
"Hva er hår"... svarer Storebror slapt.
"eh, håret klipper man fordi man skal bli fin vet du" svarer Kosemamma blidt.
"Men hva ER hår laget av da"
"....." Hva svarer man da? (Hår er dødt materialet som vokser hele tiden, og er laget av Keratin....?) Jeg føler tiden for de ukompliserte samtaler er over.
"duh, duh, duh" sier Lillebror og ser ut av vinduet.
"Duh, duh, duh" svarer Kosemamma lettet.

Viktige ting må deles

Storebror har begynt å trene. Med energiske kneløft og overdrevne bevegelser løper han rundt i stua og har "inne-trening". "Ute-trening" foregår ved at han løper i sirkel, til han blir svimmel og faller om. Han er full av pepp, og står knapt stille for tiden, for man kan jo snakke selv om man løper litt sikk-sakk på stedet? Mandlene er borte, formen er på topp og barnehagen er en uke unna.Han har ligget i sengen sin i nesten en 1 time da han bare må hyle på mamma om å komme ned en gang til .Han har nemlig noe viktig å fortelle.
"Se mamma, jeg kan brette ørene mine sånn at de blir limt fast i hodet mitt"!

Gratulerer min sønn, håper det kommer deg til nytte i livet.

Natti natt:)

Men hvorfor?

Lillebror er en fryktløs fyr. På to stabbende ben, farer han bortover gulvet med overkroppen ørlittegrann hengende etter. Han sneier rett som det er panna i et møbel, men samler seg etter et nanosekund, og går på igjen. Han kan på et tiendedels sekund klatre opp på stuebordet og vifte henrykt etter taklampen, eller balansere bortover sofaryggen på glatte strømpebukseføtter. Han kan drikke av glass uten tut, og sette det fra seg med et bestemt smell, uten å søle en dyrebar dråpe, og han glefser etter Storebror om han så mye som tenker på å knabbe en leke. Det meste tyder på at han skal bli en stor og modig mann en dag. Men så er det alikevel en ting som gjør Lillebror stiv av skrekk, for hva i all verden er det som kidnapper mammaen hans hver eneste morgen? En diger greie som gjemmer henne bak to glassdører, og som setter i gang en bråkelyd uten sidestykke. Ikke nok med at hun holdes fanget der inne, men når hun endelig slipper ut, er hun dryppende våt og kald, og overhodet ikke noe god å klemme på! LIllebrors fortvilelse er total, og mamma må klemmes hardt og lenge når hun endelig er reddet ut av brølemonsterets klør. Kanskje hun en dag blir vasket helt bort der inne? Han kan jo aldri vite, så enn så lenge tar han oppstilling utenfor for å protestere høylydt mot dette skrekkens kabinett hver eneste morgen.

At han selv kommer til å tilbringe irriterende lang tid der inne, kanskje flere ganger om dag til og med, om en tolv, fjorten år er en ubegripelig fjern tanke. Foreløpig er Lillebror helt fornøyd med å ta sitt aftensbad i servanten. Der kan selvtilliten pleies på trygg avstand fra Brølemonsteret i kroken, og så kan man kanskje se sitt snitt til å balansere bortover kanten av vasken, for Lillebror er en fryktløs fyr. Ikke redd for noe.