Da Kosemamma var liten hadde hun sin egen lille Saltkråkan. Fire uker av sommeren innholdt fete fluer, sol, sjø, tang, robåter, gjerder med grind, søskenbarn,erimittkreps, tykke damer i blomstrete kjoler, reiseradioen og hos en eller annen sto det alltid et vaffejern på. Alltid. Man vrikket anklene minst 3 ganger hver sommer, fordi man alltid sprang over holmer og skjær, og pappaen til Kosemamma kom fram med jod-omslag som stinket, og lagde brune flekker. Alltid. Gamle blader ble gjennomlest for n´te gang, og puslespill ble lagt år etter år, og de manglede brikkkene manglet fortsatt. Man fikk legge seg når man ville, for det var lyst nesten døgnet rundt, og man var helt fri for de voksnes innblanding.
Kosemamma har så lyst til å gi Storebror og Lillebror de samme gode minnene, men Kosemamma har blitt voksen nå. Nå har det meste blitt UPRAKTISK. Saltkråkan befinner seg flere timer unna med bil, og Kosemamma ser hvor slitent alt har blitt. De tykke damene er borte, og butikken har flyttet seg en båttur unna. Men alikevel... kanskje ikke alt er akkurat som før, men Saltkråkan ligger jo der tross alt. Fluene, sjøen, sola, båtene og de gamle bladene er der ennå. En tykk dame kan vel alltids trylles fram, det er jo bare å la vaffeljernet gå... Selv om ikke alt blir som før, trenger det vel ikke gå i glemmeboka alikevel? Storebrors sommerminner blir nok like kjære som Kosemammas. Å jada, det er nok upraktisk, men man fikk jo til å kjøre i timesvis før også, med Kosemamma, Lillesøster, undulater og marsvin liggende bak i bilen.. og med et kofferttårn innpakket i plast på biltaket. Kanskje man skal være litt upraktisk av og til, og heller senke farten når man tross alt har tilgang til sin egen Saltkråkan. Sannelig om man vet. Kosemamma skal iallefall starte med å sette på Nitimen. Det er jo en begynnelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar