Framgang:)

Storebrors første hele setning da han lærte seg å snakke var: "mamma, jeg vil ha pølse.". Før dette hadde han kun sagt "mamma" og "pappa", til tross for iherdige forsøk på hale nye ord ut av ham.

LIllebror er 16 mnd, og sier fortsatt bare "mamma"... helt til i dag tidlig. Da sto han midt på stuegulvet, og sa, klart og tydelig: "DRUE",... før han kravlet opp på salongbordet, og forskynte seg av fruktfatet.

Mine sønner, matvrakene.

Filosofi

"Ser dere Mamma har klippet håret da, gutter?"... Kosemamma hviner med entusiastisk stemme foran i bilen for å hindre to trøtte typer i å falle i søvn på vei hjem fra barnehagen.
"Hva er hår"... svarer Storebror slapt.
"eh, håret klipper man fordi man skal bli fin vet du" svarer Kosemamma blidt.
"Men hva ER hår laget av da"
"....." Hva svarer man da? (Hår er dødt materialet som vokser hele tiden, og er laget av Keratin....?) Jeg føler tiden for de ukompliserte samtaler er over.
"duh, duh, duh" sier Lillebror og ser ut av vinduet.
"Duh, duh, duh" svarer Kosemamma lettet.

Viktige ting må deles

Storebror har begynt å trene. Med energiske kneløft og overdrevne bevegelser løper han rundt i stua og har "inne-trening". "Ute-trening" foregår ved at han løper i sirkel, til han blir svimmel og faller om. Han er full av pepp, og står knapt stille for tiden, for man kan jo snakke selv om man løper litt sikk-sakk på stedet? Mandlene er borte, formen er på topp og barnehagen er en uke unna.Han har ligget i sengen sin i nesten en 1 time da han bare må hyle på mamma om å komme ned en gang til .Han har nemlig noe viktig å fortelle.
"Se mamma, jeg kan brette ørene mine sånn at de blir limt fast i hodet mitt"!

Gratulerer min sønn, håper det kommer deg til nytte i livet.

Natti natt:)

Men hvorfor?

Lillebror er en fryktløs fyr. På to stabbende ben, farer han bortover gulvet med overkroppen ørlittegrann hengende etter. Han sneier rett som det er panna i et møbel, men samler seg etter et nanosekund, og går på igjen. Han kan på et tiendedels sekund klatre opp på stuebordet og vifte henrykt etter taklampen, eller balansere bortover sofaryggen på glatte strømpebukseføtter. Han kan drikke av glass uten tut, og sette det fra seg med et bestemt smell, uten å søle en dyrebar dråpe, og han glefser etter Storebror om han så mye som tenker på å knabbe en leke. Det meste tyder på at han skal bli en stor og modig mann en dag. Men så er det alikevel en ting som gjør Lillebror stiv av skrekk, for hva i all verden er det som kidnapper mammaen hans hver eneste morgen? En diger greie som gjemmer henne bak to glassdører, og som setter i gang en bråkelyd uten sidestykke. Ikke nok med at hun holdes fanget der inne, men når hun endelig slipper ut, er hun dryppende våt og kald, og overhodet ikke noe god å klemme på! LIllebrors fortvilelse er total, og mamma må klemmes hardt og lenge når hun endelig er reddet ut av brølemonsterets klør. Kanskje hun en dag blir vasket helt bort der inne? Han kan jo aldri vite, så enn så lenge tar han oppstilling utenfor for å protestere høylydt mot dette skrekkens kabinett hver eneste morgen.

At han selv kommer til å tilbringe irriterende lang tid der inne, kanskje flere ganger om dag til og med, om en tolv, fjorten år er en ubegripelig fjern tanke. Foreløpig er Lillebror helt fornøyd med å ta sitt aftensbad i servanten. Der kan selvtilliten pleies på trygg avstand fra Brølemonsteret i kroken, og så kan man kanskje se sitt snitt til å balansere bortover kanten av vasken, for Lillebror er en fryktløs fyr. Ikke redd for noe.

Litt rart det der...

Noen ganger er det sånn at en liten tass ikke klarer å holde munnen sin lukket. For eksempel på kveldene, sånn rett før man strengt tatt skulle ha sovet. Da renner det over av ord der inne i den lille munnen, og all verdens tanker og funderinger flommer over. Eller ved middagsbordet når Pappa prøver å fortelle Kosemamma noe viktig fra dagen, da kommer man nesten ikke til ordet, for det er en liten tass som lurer på alt fra lava till monstertrucks. Da er det samme hva man prøver med, det er umulig å få et øyeblikks ro i ordstrømmen som flyter ut mellom poteter og kjøttboller. "Jeg må jo få snakka da" sier han til sitt forsvar.

Men så er det noen ganger det er mistenkelig stille. Som fra baksetet i bilen på vei til legen. Det er så uvanlig stille at mamma må snu seg og sjekke. I baksetet sitter en liten gutt med armene i kors, og hardt sammenknept munn. De er fremdeles 15 minutter unna legekontoret, men Kosemamma ser han har bestemt seg, bedre føre var. Her skal ingen mandler vises fram, basta bom.

Kosemamma aner en kveld med ekstremsamtale.

:)

Noen ganger sitter Kosemamma og bare koser seg. Slik som nå. Nå sitter hun i sofan sin, med internett foran seg. Nede hører hun Pappa og Storebror i heftig prat om alt mellom himmel og jord. Ute sover Lillebror i vogna si. Da tenker hun på hva gammeltante Lilly sa, da hun fikk se Lillebror for aller første gang. Tante Lilly som er god, klok og over 90 år.
"Nå er du rik nå," sa hun.
Ja, tante Lilly.
Jeg er rik.

Jeg stemmer for et forslag om 4-dagers arbeidsuke for alle småbarnsmødre. En obligatorisk fridag midt i uka, som uten spørsmål og lange skjemautfyllinger skjer helt automatisk for yrkesaktive småbarnsmødre. En dag som kun skal tilhøre mor. Alle fedre skal denne dagen ta seg av avlevering av barn til barnehagene, så mor kan krype tilbake til køys igjen, og sove til minst kl 10.30. (Helst skal far ha skiftet på sengen først, slik at hun kan kroe seg under hvitt nyvasket sengetøy, gjerne duftende med en siste rest av sol fra sist sommer).

I postkassen denne faste dagen i uka, skal det ligge en konvolutt. I denne skal det ligge et gavekort, gjerne et visakort med,.. tja la oss si, 300,- som må brukes opp samme dag, utstedt av hjemkommunen, som en takk til mor, for at hun bidrar til å oppfostre kommende bysbarn. Etter en kjapp dusj, drar mødre denne dagen ut til en koselig kafe og for å treffe andre mødre med sine gavekort, for å spise frokost. De møter oppmuntrende tilrop, og klapp på skulderen fra andre kafegjester, som hyller den dobbeltarbeidende kvinne, som har tatt på seg verdens viktigste og tøffeste jobb, i tillegg til å bidra til at samfunnet går rundt.

På trappa hjemme, et par timer før barna ankommer, står en pose økologiske matvarer, dagens middag. Oppskrift medfølger, og er en overraskelse hver uke, utarbeidet av en kjent kokk.

Når resten av familien kommer hjem, står mor utvilt og smilende på trappen, middagen er satt på bordet, og etterpå er det tid for kos, latter og høytlesning. Og som en ekstra bonus, kaster en nyladet mor seg over far, på god gammel "før-barna-kom"-vis.

Hadde ikke dette vært fantastisk? En dag uten kjas, mas, sutring, og kamp mot klokka. Jeg skjønner ikke at ingen står i bresjen for et slikt forslag? Dette burde jo gagne alle. Selv skulle jeg gjerne ha banet vei i vellinga,... hadde jeg bare hatt tid.

Alder er bare et tall..

Storebror har med seg en venninne hjem fra barnehagen. De sitter bak i bilen, og praten går løst og fast. "Hva skal du blir når du blir stor?" spør Venninnen, "jeg skal bli en stor dame nemlig"!, hun slår det stolt fast. Storbror har bestemt seg for å bli en stor mann. "Men hva med meg da? " spør Kosemamma, "jeg er jo allerede en store dame, hmm... da må jeg bli en gammel dame når jeg blir stor jeg da?" .... "Ja det blir du!" bekrefter Venninnen, "du blir veldig gammel" "Å ja, sier Storebror alvorlig," du blir gammel som en gammel heks du, mamma"...

årets julegave

Storebror kom stolt hjem med julepose fra barnehagen. Flott dekorert med grønn maling, ispedd sølvglitter. Oppi posen lå det tre gaver. En til oss hver. Trippende på stuegulvet tok han opp den største gaven, og rakte den stolt fram mot mammaen sin. "Den er til deg mamma!", sa han med tindrende øyne. "Jeg har laget den bare til deg, mammaen min!". Mamma setter seg på kne, og åpner den lille, dog kompakte gaven med andakt. Inni ligger en fantastisk statue, laget av trolldeig, grov type. Med prikkemønster, og små runde litt skjeve kuler impulsivt trykket fast her og der. "Oj," sier mamma, og beundrer den fra alle bauer og kanter" for en kjempeflott statue! Hva heter den?"

"Surpomp", sier Storebror stolt.