Storebrors ruggetann er borte. Et lite gapende hull står igjen, tanna er borte mellom dyne, pute og laken. Den var jo ikke så veldig stor vet du, trøster Kosemamma, der de leter etter det lille riskornet. Som substitutt legges en liten bit papir, dog brukt til å tørke bort en dråpe blod fra tannens opprinnelsessted, i et lite eggeglass med vann.
Da dyna bres over den tannløse, som bestilte suppe til middag dagen etter, bare for å finne ut hvordan det føles å sile suppe mellom undertenna, lo han litt og sa overbærende at han visste tannfeen ikke fantes. "Så klart Tannfeen finnes," sa Kosemamma bestyrtet. "Nehehei, det er jo bare du jo" sa den lille allviteren. "Men kjære deg, fortsatte Kosemamma, jeg har jo ikke tid til å reise rundt å legge igjen penger til alle barn i verden som mister tennene sine!" Han var jo enig i det, det hørtes jo unektelig ganske travelt ut. Han så litt betenkt ut da han la seg til rette under dyna, med en tann mindre. Mammas skolegutt. Nesten 6 år. Ennå kan hun lure han bittelittegrann:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar