torsdag 24. mai 2012

Samtaler

Familien har tilbragt en helg i Bergstaden. Alle fire loset inn med bag og bagasje, ferieleke kjøpt på lokal lekebutikk, mor fant en retro barneklesbutikk og var lykkelig som bare det. Helt til Lillebror falt i vannet. Liten gutt på bryggekant er ingen god kombinasjon, og ved et steinkast fulgte Lillebror med steinen i hånden og falt like godt uti. Pappa var raskt på pletten og fikk med et vellykket rykk fisket Lillebror opp på land, opp ned, bløt men like god. Godt inntullet i pledd ble lillegutt kjørt hjem til sofakrok og kinderegg. Men hvor var lua? Familien konkluderte med at den nok var tapt på havets bunn, noe Lillebror tok med stoisk ro. På hjemvei dukket lua mystisk nok opp, på land, like ved parkeringsplassen og Lillebror fikk noe å undres over. På vei til barnehagen på mandag utspant denne samtalen seg i bilens baksete:

Lillebror: - Jeg tror en fugl fisket opp lua mi.
Storebror: - Det går ikke an.
Lillebror: - Jo, den plukket den med nebbet sitt, og la den på bakken!
Storebror: -Det er INGEN fugl som er INTERRESERT i å plukke opp lua di!
Lillebror: - JODA! Det VAR en fugl som fant lua på havets bunn, og la den på LAAAND!!!

 Samtalen var nå ikke lenger en samtale, men en ropetale, og stemningen var ganske spent. Storebror ble roet ned, og Lillebror fikk beholde sin barnetro. For det var en fugl, ingen tvil.

Ingen kommentarer: