lørdag 29. mai 2010

R2D2

Min sønn er en robot. Lyse krøller og blå glugger til tross. Jeg tror nok ganske sikkert både ram og rom-brikken er normalt stor, men talestyre-prossesoren har en nok et ørlite virus for tiden. Etter 18 måneder har antall ord kommet opp i 4 stk. Det er "mamma" og "NEI!", som forsåvidt uttales ganske normalt. Men det siste døgn har han med metallisk røst pekt på ansiktet sitt og sagt: N-E-S-E, og Ø-Y-E-, uttalt med tunga hengende ut av munnviken, og med et helt flatt tonefall, mens han holder på å le seg halvt ihjel av sin egen framføring. Man kan lure på hva som rører seg i den harddisken for tiden...

Ingen kommentarer: