Jubelbrus

Familen har entret byens store Bad en gang til. Sist valgte Lillebror å beholde klærne på, og aller nådigst stikke stortåa ned i bassenget, sånn ca en halv gang. Men nå har ting forandret seg. Lillebror har kastet bleiene ut med fjorårets julepapir, og syns alt går mye bedre sånn. Hele familien merker at alt ble bedre med det. Kosemamma og Lillebror vandrer langs det store bassenget og ser på noen ungdommer som kaster seg baklengs ut fra en kjempestor badering, noe Lillebror gjerne vil være med på. "Men det er bare for de store guttene det, skjønner du", forklarer Kosemamma. Han ser opp på henne med bløtt bustete hår, store store gråblå øyne, "Men du mamma, nå har jeg jo blitt en storgutt?" Ja, det har du, men ennå er du min lille lillegutt. Derfor får du ligge på sofaen og se tv sammen Kosemamma i kveld, selv om det er alt for sent. For ennå er du liten, vam og god. Men i dine egne øyne, heldigvis litt stor.

Supre tider

Kosemamma bøyser seg ned og gir Lillebror en knallsuss på kinnet, og kaller ham hennes lille supergutt. Han ser opp og smiler tilbake: "Og du er min egen Superdame!"

a-b-c- så lett som bare det...

Lillebror har funnet en liten bok om Dinosaurer. Den skal med i barnehagen i dag. Han står i gangen, oppslukt av boken og lar en liten finger følge bokstavene bortover linjen, mens han staver for seg selv... d i n o s a u r.... "Hei! her står det dinosaur!", utbryter han glad! Han forsvinner inn i boken igjen, og staver "M O N S T E R"... møysommelig mens fingeren glir bortover bokstavene. "Monster?, hmmm, jeg trodde denne handlet om dinosaurer, jeg?" mumler han for seg selv. Lillebror kan ikke lese, men kan kunsten å overraske seg selv iallefall. Smelt:)

Det kan nemlig Lillebror

Lillebror har blitt stor. Bleien er kastet, og med den dro også sinne, frustrasjon, og en Lillebror som sist gang familien dro til svømmehallen nektet plent å kle av seg. Etter en time gikk han med på å stikke stortåa i vannet, aller nådigst. Men klærne var på. Men så. Koden knakk. Bleiene kastet, og en jublende Lillebror går på do. Han ikke bare går, han løper, jublende. Og han som ikke likte å kle av seg, danser til Gangnam-style, naken på stuegulvet. Han føler nok selv han endelig har blitt den 6åringen han føler seg som, selv om han ikke er mer enn fire. Det var vel derfor han bestemte seg for å ta en blyant fatt og sakte, og møysommelig, bestemte seg for å skrive navnet sitt, "J o n a t h a n"... skrev han. Helt selv. Helt selvlært. For det kan nemlig Lillebror.

Et helt univers

Familien har våknet til en travel dag. Storebror har begynt dagen, Pappa og Kosemamma svirrer rundt og gjør klar til dagen. Rupert bjørn er på nye eventyr på tv´n, men nede er det en som fremdeles ligger i hi. Under dynen, som en liten ball ligger Lillebror. Kosemamma stryker og koser, men søvnen ligger som en tung dyne over en liten kropp. Bustet blondt hår stikker opp, nattdrakt med sjørøverskip, ei lita varm hånd. Sammen med verdens beste, staeste, kosete, mykeste og sinteste Lillebror ligger hans små skatter. En liten Lego-mann, en terning, ei lommelykt, et bittelite sverd i plast, en knagg med en båt. Et helt univers.En hel verden av små skatter for en liten gutt. Kosemamma kan ikke få sett seg mett.

Unna vei!

"Nå kommer det snart!" Lillebror løper gjennom stua med et fast grep rundt "Fårikålen"* og den andre hånda foran seg. Som om han aldri har gjort annet stiller han seg opp inne på toalettet og gjør sitt. 4 år gammel har han endelig funnet ut at han like greit kan slutte med bleier. Alt, har Kosemamma prøvd, men ingenting har nyttet før nå. Nå fant han det ut selv, like greit. Bleier er jo for babyer, tross alt;) (*"Fårikålen" er Lillebrors navn på sine edlere deler. Ingen aner helt hvorfor.)

Glade jul

Juleaften er 48 timer unna, og Storebror ligger rød og varm på sofaen mens pusten piper i brystkassa. Lillebror stryker ham på kinnet, og konstaterer han er "Skikkelig varm"... "Jeg gleder meg til juleaften for da skal jeg pynte meg, men først skal vi pynte treet, da" piper det fra nedi sofaen. Lille Storebror som ennå tror på Julenissen, eller kanskje ikke, eller kanskje alikevel, eller...? Like greit å tro et par dager til. Lillebror koser seg i sofaen, klokka har for lengst vist sengetid, men han har mye på hjertet. TIl jul ønsker han seg nemlig en drage med skumle øyne, og et bilde av seg selv som han skal ha på rommet sitt, for der har han ingen bilder av nettopp seg selv. Jaha, sier Kosemamma, og satser på årets fellesgave skal slå an alikevel, selv om det ikke er et lite speil, som det siste ønsket han var. Søte søte Lillebror :)

Krøller til besvær

"Mamma, du har så fint hår".. LIllebror sitter på fanget og stryker og tvinner håret til Kosemamma. Han ser på håret, og klapper henne mykt på hodet. "Åh, syns du det, det var da koselig", svarer Kosemamma. "-ja, det ser ut som du har slanger som henger ned fra toppen" ...

God gammel

For over seksti år siden la kofferten ut på ferden. Over hav og land fulgte den Morfar på vei mot skole og internat. Hver jul og hver sommerferie ble en stor koffert og en liten gutt hentet hjem til øya langt til havs. Hver høst og januar ble den pakket full av hjemmestrikkede sokker, brev, minner, hjemmelaget mat og kjærlighet. Etterhvert ble den en bykoffert, fin og fjong som den var, rutete trekk med brune hjørner. Mange flyttelass senere, noen hakk flere, litt rustbelagt i lås og beslag blir den oppdaget i all sin prakt nede i boden. "Se en skattekiste!" roper Lillebror begeistret, "Wooow" utbryter Storebror imponert. Nå står den atter fram i lyset, mens gammelt støv rister av seg, fylles den av et lego-skred. God gammal kvalitet.

Stolt

Familien på tre er på handling etter skole, barnehage og jobb. Pappa er på reise. Klokka tikker fort, blodsukkeret er lavt, og blodtrykket stiger. På vei mot hyllen med  kjapp og billig middag, får gutta lov til å velge seg en liten leke. Lillebror velger en liten bil, mens Storebror leter og leter og leter etter den perfekte lille esken, til under mors avtalte pris. Endelig faller valget på en tegneblokk, men på vei mot kassen faller han i staver over en dinosaurbok. Igjen. Mor gir etter, og angrer ikke i det hele tatt, der hun betrakter seksåringen sin som går og leser mot kassen. Helt i sin egen verden, bak brillene, formes bokstavene om til ord, sakte men sikkert gir boka en helt ny opplevelse.
1 0 0  F A K T A   O M   D I N O S A U R E R... han smiler oppslukt for seg selv, langt inne i en helt ny verden.