Tjolahopp tjolahei!

Storebror og Kosemamma har hatt en kveldstur på Ikea. En diger madrass vingler øverst i handlevogna, og bilen er parkert heeeelt øverst, leeengst bort på parkeringsplassen. Litt småsvett manøvrerer Kosemamma trillevognen, men må stoppe opp og le litt. Storebror har hoppet tjolahopp tjolahei-skritt, sånn hinke-hoppe-gange med slengende armer, helt fra kassakøen, tvers over parkeringen, med noen omveier rundt et skilt her og der, mens håret flagrer og han nynner en sang. Helt i sin egen verden. Helt nydelig å se. Tenk å være så ubekymret og glad! Herlig!

Liten og god

Lillebror er glad i biler. Huset med Peoner er fullt av biler, store og små. Sist søndag dro hele balletten på utflukt til folkemuseet, som ikke bare viste fram gamle hus og møbler, men også biler i alle varianter. Staute bilselgere delte ut brus og pølser, og måtte dra litt på smilebåndet av Lillebror. Ved kaffeserveringa sto han. Og nådde såvidt opp til plankebordet om han strakte seg på tå, og da klarte han akkurat og trille en bitte liten Kinder-egg-bil sakte bortover planken. Søtingen :)

Hele uka

"Jeg tror jeg skal være fem år hele denne uka", funderer Storebror ettertenksomt bak i fra baksetet.
"ja, det er sikkert lurt" svarer Kosemamma.
"Ja, jeg tror det er best"


...

Fredagskos

Storebror og Lillebror bygger lego. Lillebror er fortvilet over en langhalset dinosaur av dubloklosser som stadig kollapser. Han raser ut sin vrede, men da er Storebror god å ha. Med mild stemme tilbyr han seg å bygge opp dinosauren for sin desperate lillebror som raser mens klossene fyker mellom stueveggene.
"Tusen takk" , hikster Lillebror fram når han får overrekt en nyklekket Duplosaur.
"Det går bra", svarer Storebror, og bygger ufortrødent videre på en lang, slank framtidsbil med 8 hjul.
"Se!", triumferer Lillebror og holder opp Duplosauren mot Kosemamma. "Vitter laga denne!!", han er et eneste stort imponert smil.

Storebror er perfekt i Lillebrors øyne. Helt perkfekt.


(Storebror heter altså ikke Vitter, men av en eller annen grunn syns Lillebror det er enklere å si enn heltens egentlige navn:)

Braveheart

- "Eh, jeg tror ikke vi går nærmere nå, vennen",.. mamma tar et nølende skritt bakover, bort fra sommernaboens enorme hane, som kommer briskende bortover grusen med ondt blikk.
-" hvorfor det?, spør Storebror.
-" fordi vi ikke vet om den er snill eller slem, " sier Kosemamma, og holder han litt fastere i hånden.
-"men mammaaahh," Storebror sukker oppgitt mens han drar mamma i hånden og tar et skritt fram, " det er bare en måte å finne ut det på da!"

Uendelige samtaler...

- Du mamma? Hvorfor heter det "søppelkasse"?
- Fordi det er en kasse med lokk vi kaster søppel i, vennen.
- Hva om det ikke har et lokk da?
- Det heter fremdeles "søppelkasse".
- Hvorfor det?
- Fordi det er en kasse vet du...
- Hva om det hadde en annen form da?
- Eh, ja det hadde vel gått bra, men det er vel lurest med en kasse..
- Hvorfor det?
- Fordi om den hadde vært rund for eksempel, hadde jo bare søppelet rullet bort...
- Ja(Storebror ler litt ved tanken)... Men den kunne ha vært et triangel!
- Joda, det kunne for så vidt ha vært det..
- Hvorfor det?

...

Der det er hjerterom...

En gang blir Storebror og Lillebror blir store unge menn. De skal ruve i stua, okkupere gangen med sko store som robåter, spise et helt brød hver til frokost, dra ut med jenter, ruse opp Pappas bil, gå i fra sure sokker og bløte håndduker på badet og svare Kosemamma med enstavelses grynt når hun lurer på noe om deres ve og vel. Men ennå er de små, og godt er det tenker Kosemamma, der hun prøver å sovne i dobbelsenga med to små gutter under dynen sin, mens hun kaster lengtende blikk over mot resten av dobbelsenga. Men ennå gå det greit for tre sykker å sove på ca 60 cm, og under ei dyne. Ennå en liten stund.

Summertime

Vaffelkos, stekeos. Fiskekrok, torskeskjegg, bølgeskvulp.
Redningsvester, kaffegjester, måkeskrik, gurglende latter, bortgjemte skatter.
Skyfri himmel, øsende regnvær.
Sjøstjerner, tang, en ny favoritt sang.

Saltkråkan er inntatt. Haugene med linoleum og muggent søttitall omgir oss i år som i fjor . Alikevel føler vi oss litt mer profesjonelle i år. Vi har funnet veien til nærmeste Ica blandt hundrevis av holmer og skjær, og synes vi ser ut som innfødte der vi farer over bøljan blå. Bare Lillebror avslører oss, der han står i baugen med Sabeltann-flagget vaiende i vinden. Skip o hoi!

Få passet sitt påskrevet...

"-Tjoho gammer´n" hylte Storebror av lykke hver gang hodet spratt opp over kanten på hoppeslottet og han så Pappa klippe gresset litt lengre bort.
-"Ho hoo, proppen!" stemte Lillebror i.

Den gamle proppen klipte gresset ufortrødent videre. Hverdagslykke:)