Hva er det frågan om?

"Det er patetisk" sa Storebror i baksetet.
"Eh, hva da?" måtte Kosemamma spørre. "Og vet du hva det betyr forresten?" En lang men dog forenklet forklaring kommer, der Kosemamma bruker Pappa i eksemplet. Pappaer foretar seg jo en god del som kan forklares som patetisk.

"...ok" sier Storebror, det er det samme som å synes noen sier noe dumt altså".. "Eller heter det kanskje heller patet-klump-bæsje-prompt?"

"Bæsjepromp" stemmer Lillebror i.

En helt vanlig dag i en helt vanlig bil.

Aldeles nydelig

Lillebror har kommet til et veiskille. To år og fem måneder tok det, før den store dagen kom. Den dagen Kosemamma spurte et uskyldig spørsmål, og ble stille stående med åpen munn da Lillebror så opp og sa....JA! Høyt og tydelig! Hun trodde nesten ikke sine egne ører. Nesten to og et halvt år tok det, før Lillebror besluttet å si det magiske ordet. Han hadde jo klart seg lenge med å nikke innstendig, eller rope ut bestemte "NEI"! ( noe som har skjedd i de alle fleste tilfeller). Men nå har han vel tenkt seg om, og JA-ordet ligger lengst ute på tunga. Det finnes ingen mer nydelig enn Lillebror, når han ser opp på Kosemamma, nakken bøyd helt bakover, øynene bestemte og lyse blå, mens han høyt og klokkeklart åpner munnen og sier...JA.

:)


(Ps Det meste av tiden roper brødrene propp, bæsj og promp til hverandre, bare så det er sagt.)

Klukk klukk

Kosemamma har vært på tur. Venninnetur. Men før hun dro, ble hun forvandlet til Hønemor. Hønemor la fram klær, planla middag, skrev lister og gav Pappa en grundig innføring i hårkjemme-triks og annet lureri. Pappa nikket tålmodig, og lot seg ikke et øyeblikk rive med på lange tankerekker om alt det grusomme som tross alt kan skje uten Hønemors overblikk.

Halvannet døgn senere er Hønemor tilbake. Alt er som normalt på hjemmefronten. Det virker faktisk ikke som om noen har oppdaget at hun har vært borte i det hele tatt? Aldeles merkelig. Hun har heldigvis gnagsårene og kvitteringenen fra taxfreen som bevis.

Neivel

"-Natta lille venn. Mamma er kjempeglad i deg!:)"
Dyna dras opp til haka, og Storebror legger seg godt til rette på puta.
"-Jeg er megaglad i deg også mamma. Men jeg er ikke forelska i deg da. Natta"

De merkligste tanker

- Mamma, hadde du meg i magen da du var liten?
- eh, nei, jeg var ganske voksen når du var i magen min.
- Men, hvordan klarte du lage meg uten å bruke hendene da?
- ... eh, uten å bruke hendene? Hvordan vet du at jeg ikke brukte hendene da?
- Nei, for de hadde du godt planta inne i hjernen din!

...


- Uansett lille venn, nå er det natt. Natta, suss, suss!
- Du mamma?
- Ja?
- Du er tøff.
- Takk lille venn, du også.

Øvelse gjør mester

"Du mamma, jeg er ikke SÅ god til denne leken, så hvor er det du har tenkt å gjemme deg?"... Storebror står klar til å telle til ti...

Herlig!

Storebror har med en kompis hjem fra barnehagen, de har fått hver sin gulrot før middag. Torbjørn Egner er på høyttaleren, Lillebror danser for seg selv i en krok, tv´n er slått av, og alt er idyll. Kosemamma gleder seg til de går ned på rommet, for da kan hun kaste seg over esken med Gomp i skapet.

Imamma

Da Kosemamma vokste opp hang trusselen om det PAPIRLØSE samfunn over landet som en tung våt klut. Alt skulle bli annerledes, EDB-maskiner skulle overta alle jobber, roboter og datamaskiner generelt skulle styre skuta. Sånn ble det ikke helt. I Kosemammas hjem finnes hauger av aviser, blader og bøker. Hauger. Lillebror og Storebror er heldigvis glade i å lese, og bøker blir stadig dratt fram fra hylla,... men nå har gutta oppdaget en ny dings. Kosemammas Iphone. LIllebror har blitt holdt på en armlengdes avstand fra den og dens barne-apps, til nå. Han er jo tross alt bare 2 år. Men toåringer er ikke hva de engang var. Lillebror grep sjangsen her om dagen. Holdt dingsen verdensvant i en hånd, tok et blikk på en pussle-app, og la elegang alle brikkene på plass. Deretter holdt han dingsen triumferende i været og ventet på applausen.
Den kom. Det papirløse samfunn truer igjen.

Ingen Kims ingen kos

" Mamma, pappa er ganske tjukk"... sa Storebror over middagsbordet en dag. Pappaen satt ved hans side..
"Eh, nei, Pappa er en stor og flott mann, han" sa Kosemamma. ( Her skal vi skal ikke begynne å henge oss opp i begrepene tykk og tynn)
"Men Mamma". Storebror blir alvorlig og stirrer over bordet, og hever stemmen.
"Han ER jo tjukk jo! Se på han da! Ser du det ikke?"

Ehm... tja hva skal man si. Ingen Kims ingen kos :)

Stopp tiden.

Storebror viser vei fra storegutt-avdelinga, og inn til småungene. Lillebror koser en ekstra gang med Kosemamma, før han strekker armene opp til barnehagetanten. Storebror har løpt tilbake, men står der plutselig igjen og vil ha en ekstra kos fra mamma og bror. Han koser, slipper taket og løper som en rakett tilbake. Små føtter går som trommestikker bortover korridoren, og rett før svingen ser han seg tilbake for å se om Kosemamma følger med, så runder han hjørnet og er borte. En hel dag ligger foran ham, det skal spises grøt, lekes med lego, og så skal Storhaugen beseires med rompeakebrett og moro. Kosemamma står tilbake, og får med ett en stor klump i halsen. LIllebror legger hodet inntill tanten, og vinker fornøyd til Kosemamma, som går ut til bilen. Mørkt ute når de skilles, mørkt ute når de senere skal møtes. Hun kjenner dette blir en lang dag.