Welcome on board

Da har kjernefamilien landet etter 4 dager ved de nederlandske diker. Onkel S er giftet bort til sin M van E, og alle hjerter frydet seg. Vi har kost oss i Rotterdam, og gått på jakt etter noe spiselig i Lekkerkirk. Ja, for det er nemlig ikke så lett å ta med Storebror på tur til små nederlandske byer. Når man ikke liker kaker, boller, muffins, godteri eller brødskive med syltetøy, for ikke å snakke om fremmede oster eller kjøttpålegg, ja da sliter man i Nederland. For der er det aller meste av middagsmaten skjult i friterte kroketter. Og små krokettballer med noe brunt og mykt inni, nei det skal vi IKKE ha. Ikke engang Lillbror var villig til å ta en krokett. Og chips blir man litt lei av etter første dagen. Så Storebror har i grunnen levd på kokte egg og bananer, men det går det og! Lillebror er heldigvis glad i kaker, boller, cupkakes og krem, så han har nå iallefall fått i seg noe spiselig, sunt eller ei. Kosemamma og Pappa har løpt svette rundt etter to travle fyrer, spist på skift, og skiftet bleier på de underliglste steder. Innimellom handling av Lego, dinosaurer og sabeltanntigre, fikk man handlet et og annet til seg selv, mens siste innkjøpte Bakugan-kule fremdeles fanget interressen. Mens svetten silte, smilte vi avvæpnende og avfeiende til resten av familien, og la på et nytt lag sminke, "åhneida, det her går så bra så...hahaha", klart det går bra å ta med to små gutter til en europeisk storby! Og nå har vi gjort akkurat det. Så neste gang, ja da tror Kosemamma faktisk de små energikulene må være hjemme, gitt.
Så når kapteinen da ønsker velkommen ombord, skal Kosemamma lene seg tilbake i setet, ( som hun faktisk har for seg selv ), før hun bestiller seg en kaffe, et glass rødvin og kanskje ett til, og når kapteinen fortsetter med sin sprakende stemme: "... we wish you a pleasant flight.." skal hun heve glasset til en ørliten skål.

Vi gikk oss over sjø og land...

Tidlig tidlig en torsdags morgen skal vi ut på tur. Lillebror, Storebror, Kosemamma og Pappa skal ut å fly. Flyet tar av så tidlig at Kosemamma lurer litt på om man rett og slett skal legge seg å sove i joggedressen, eller kanskje bare kjøre ut til flyplassen og sove i garasjen der. Hun hadde tidlig planer om å framstå som en elegant chic Mor, med klikk-klakksko, bukse med press, og klirrende smykker som skulle sveve elegant nedover europa, men har måttet gå i seg selv. Tunika, tights og flate sko er lagt fram. Veska fyllt med avledningsmanøvrer som bøker, sjokolade og druer. Våtservietter er lagt på toppen. Lillebror er med hyl og vræl fått sin litt for sjeldne hårvask, og er ren og pen. Pappa har fisket fram penskoene fra skapet og Storebror øver seg på fremmede språk. Hun håper å klare det kunststykket å svippe innom tax-free´n og sope sammen et knippe lipglosser og foryngelseskremer, mens Lillebror dykker ned i rosineska si, Pappa klager over gnagsår og Storebror mumler : "Helleu, helleu", og hun kjenner det skal gå greit. Når det virkelig gjelder, klarer man det meste. Au Revoir!

Tradisjonen tro

Da Kosemamma var liten, var det spesielt en ting hun mislikte sterkt. Nemlig det at Kosemammas mamma pleide å kle henne og lillesøsteren i like antrekk. Gamle foto fra jul og 17.mai viser en litt mutt storesøster hånd i hånd med en hoppende glad og fornøyd lillesøster i like kjoler. Nå, et par tiår senere ser hun jo de ser veldig søte ut. Kosemamma smiler derfor litt lurt for seg selv, mens hun legger fram to like pen-antrekk, til to søte gutter som skal i bryllup.

Forresten, kanskje litt lurt å ha et antrekk i bakhånd, med tanke på den høye flekk-faktoren i denne familien... Hun leter litt nedi kommoden, og joda, det finnes et par backup-antrekk.... helt like selvfølgelig.

Tjihi:)

Kommentar til eget innlegg

Angående planen om at begge guttene skulle sove hele veien, var ikke alle enige i det. Lillebror hadde bestemt seg for å være våken og ganske så sint de første 30 mil, og det eneste som roet ham en smule var barokkmusikken som P2 serverte et par timer av. Så for de voksne ble det en tur preget av hvisking, og lydløs kaffedrikking... og altså en innføring i barokkmusikk.

En sommer på hell

Da har Saltkråkan kommet og gått. Storebror har fått runde gode lår, blitt en mester i å balansere i fjæra, kastet utallige steiner i havet, og fått seg en blåveis. Lillebror forsvant stadig i høyt gress, man så kun et lite lyst hodet som med bestemte steg var på vei enten til utedoen, eller til naboens hønsegård. Mannen har revet ut et utall lag linoelum, og malt svale hvite sommergulv, og Kosemamma har stekt et par meter med vaffler. Saltkråkan var ganske så preget av tidens tann, det skal være sant og visst, og ankomstdagen ble Kosemamma stående ganske så motløs i døren, mens kulingen blåste i ryggen. Men, reist er reist, og det var faktisk ingen vei tilbake. Siste ferge var gått. Så det var bare å brette opp ermene, og snart sto barndommens paradis der igjen. Med riks-tv og dvd-spiller, Mocca-master og Ikea-møblement ble Saltkråkan hentet fram fra fortiden. Og tre uker senere forlot en glad gjeng øya, kanskje ikke så sommerbrune, men fulle av inntrykk og forventningsfulle mot neste års gjensyn, da med innlagt dusj og do. Nedtellingen har faktisk allerede begynnt. Heldige oss!

Snart på bøljan blå!

Da legger vi ivei. Etter planen skal Storebror og Lillebror bæres sovende ut i en bil med motoren i gang, før vi raser avgårde med en diger henger, opp mot det glade nord! Begge guttene skal sove til minst kl 0600 er det bestemt, mens vi skal høre svisker på radioen og nyte turen! Kaffen er fylt på termos, og det er meldt tropenatt. Går planen litt skeis, gjør det ingenting. Det er sommer, det er varmt, og vi er sammen. 4 uker ligger foran oss, nå gjelder det bare å øve seg på å gjøre ting sakte.

God sommer! :)

Tilbakeblikk

"Saltkråkan" ligger for døren. Bare to uker unna. Da skal Kosemamma ta med Storebror, Lillebror og Verdens Beste tilbake langs Memory Lane. Uutslettelige og uerstattelige barndomsminner om gyllne sommerferier skal vises fram. Denne gang tilhører hun den andre siden, og skal se guttene sine gjennoppdage gjenngrodde stier, svaberg, fiskeskjelett og porter på halv stang. På kveldene skal hun legge svette gutter i svalt sengetøy, og alltid ha radioen på. Hun fryder seg over at hun har mulighet for å gi bort slike barndomsminner, og men kjenner det også blir usigelig trist. Nå er det hun som er den voksne. Morfar-øya mangler morfar, og det blir veldig rart. Morfar som hun ikke kjente som godt som hun ville, Morfar som alltid var der. Men hun vet han ville guttene skulle bli like glad i sjøen, båten, fiske og plassen som han selv var. Så på en måte er han nok der alikevel. Kosemamma kjenner det skal bli fint.

Fri dag?

I dag har Kosemamma fri fra jobb. Hun husker at i "gamle dager" betydde en fridag det å sove lenge, rusle til byen og sitte lenge på kafe. Nå betyr en fridag fra jobben noe annet. I dag for eksempel skal det loses og løpes imellom barnehage, tannlege, øyenlege og fysioterapeut. Alt på samme dag. Men Kosemamma har plukket opp et triks fra Lillebror. Slik som han kan tviholde på den lille røde bilen sin en hel dag, skal hun niholde på den kaffelatte´n hun planlegger å nyte sånn i 2 minutter mellom to avtaler. Om hun så må trille vogna med den ene foten, skal hun tviholde på den latte´n!

Ha en flott dag, fri eller ei!

Melt down

I dag har Kosemamma hatt en kollaps. Da kjernefamilien ankom avd M, for å avlevere Storebror i dag morges, oppdaget Kosemamma ved en tilfeldighet at i dag var dagen for en lenge planlagt gårdstur for hele gjengen. Særs viktig var det da at matpakke og sekk var på planlagt. Da barnehage-tanten hintet overtydlig om at det ALLER BESTE var nok at foresatte hentet en sekk med en matpakke i, og at denne turen jo ikke AKKURAT var en impulstur, kjente Kosemamma seg tvers igjennom mislykket. Igjennom marg og bein. Ja, hun rekker ikke alltid lese alle barnehage-referat, eller rettere sagt, man husker de ikke alltid. Mellom jobb, hjem, barn, mann, hage, middager, og ikke minst tv-titting og sofasliting bare MÅ noe gå tapt! Og da går det jo ut over barna... iallefall tror hun det var det de i barnehagen mente. Det kjennes iallefall slik. Og jo mer hun tenker på det, jo mer sikker er hun på at de har lagt henne for hat og har for alltid stemplet henne for en uansvarlig mor. Innbitt bestemmer hun seg for å ta den helt ut. I dag blir det servert pølse i brød til middag, og det kan hende vi ser en eller annen upedagogisk film på tv, kanskje til og med til kl 20! Blæh!

I dag sovnet Storebror i go´stolen før middag! Det tar på å løpe rundt på barnehagen en hel dag i sommersol. Han våknet ikke engang da Kosemamma bar han i seng, og lirket av ham en sandete joggebukse og et par slitne sokker. Den som derimot ikke var det grann trøtt, var en superopplagt Lillebror som fikk stuen for seg selv en hel kveld! Postmann Pat´s samlede verker ble halt fram fra bokhylla og lest fra perm til perm under høylytte kommentarer, før han stimet ut i gangen, tok på 1 stk sandal, og prøvde deretter å tvinge ytterdøren til å åpne seg ved å slite og rive i dørhåndtaket. Tiden da mor og far bare kunne plukke opp Lillebror og ta ham med seg dit man ville, er definitivt forbi. Lillebror holder på å bli stor. Han fundere, lurer, pønsker og skjønner det meste som blir sagt. Han kan sette seg opp i sengen og danse litt, for da begynner Pappa å le, og så blir nattinatta utsatt litt lengre. Han holder 5 små fingre opp i været, og sier NEJ, når han er mett, han kan si BIL like mange ganger som antall biler vi ser på vei til barnehagen, og når Kosemamma spør om han har bærsjet, ser han alvorlig på henne, før han sakte går mot badet med litt slentrende gange. Og det aller morsomste, og besteste Lillebror vet, er når Storebror våkner og kommer tuslende inn i dobbelsengen på morgenen. For da skal det koses og klemmes, og når Lillebror slenger en liten arm rundt halsen til Storebror, og knuger seg inntil, kinn mot kinn, ja da har han det topp. Et stort hjerte i en, enn så lenge, liten kropp.