Et helt univers

Familien har våknet til en travel dag. Storebror har begynt dagen, Pappa og Kosemamma svirrer rundt og gjør klar til dagen. Rupert bjørn er på nye eventyr på tv´n, men nede er det en som fremdeles ligger i hi. Under dynen, som en liten ball ligger Lillebror. Kosemamma stryker og koser, men søvnen ligger som en tung dyne over en liten kropp. Bustet blondt hår stikker opp, nattdrakt med sjørøverskip, ei lita varm hånd. Sammen med verdens beste, staeste, kosete, mykeste og sinteste Lillebror ligger hans små skatter. En liten Lego-mann, en terning, ei lommelykt, et bittelite sverd i plast, en knagg med en båt. Et helt univers.En hel verden av små skatter for en liten gutt. Kosemamma kan ikke få sett seg mett.

Unna vei!

"Nå kommer det snart!" Lillebror løper gjennom stua med et fast grep rundt "Fårikålen"* og den andre hånda foran seg. Som om han aldri har gjort annet stiller han seg opp inne på toalettet og gjør sitt. 4 år gammel har han endelig funnet ut at han like greit kan slutte med bleier. Alt, har Kosemamma prøvd, men ingenting har nyttet før nå. Nå fant han det ut selv, like greit. Bleier er jo for babyer, tross alt;) (*"Fårikålen" er Lillebrors navn på sine edlere deler. Ingen aner helt hvorfor.)

Glade jul

Juleaften er 48 timer unna, og Storebror ligger rød og varm på sofaen mens pusten piper i brystkassa. Lillebror stryker ham på kinnet, og konstaterer han er "Skikkelig varm"... "Jeg gleder meg til juleaften for da skal jeg pynte meg, men først skal vi pynte treet, da" piper det fra nedi sofaen. Lille Storebror som ennå tror på Julenissen, eller kanskje ikke, eller kanskje alikevel, eller...? Like greit å tro et par dager til. Lillebror koser seg i sofaen, klokka har for lengst vist sengetid, men han har mye på hjertet. TIl jul ønsker han seg nemlig en drage med skumle øyne, og et bilde av seg selv som han skal ha på rommet sitt, for der har han ingen bilder av nettopp seg selv. Jaha, sier Kosemamma, og satser på årets fellesgave skal slå an alikevel, selv om det ikke er et lite speil, som det siste ønsket han var. Søte søte Lillebror :)

Krøller til besvær

"Mamma, du har så fint hår".. LIllebror sitter på fanget og stryker og tvinner håret til Kosemamma. Han ser på håret, og klapper henne mykt på hodet. "Åh, syns du det, det var da koselig", svarer Kosemamma. "-ja, det ser ut som du har slanger som henger ned fra toppen" ...

God gammel

For over seksti år siden la kofferten ut på ferden. Over hav og land fulgte den Morfar på vei mot skole og internat. Hver jul og hver sommerferie ble en stor koffert og en liten gutt hentet hjem til øya langt til havs. Hver høst og januar ble den pakket full av hjemmestrikkede sokker, brev, minner, hjemmelaget mat og kjærlighet. Etterhvert ble den en bykoffert, fin og fjong som den var, rutete trekk med brune hjørner. Mange flyttelass senere, noen hakk flere, litt rustbelagt i lås og beslag blir den oppdaget i all sin prakt nede i boden. "Se en skattekiste!" roper Lillebror begeistret, "Wooow" utbryter Storebror imponert. Nå står den atter fram i lyset, mens gammelt støv rister av seg, fylles den av et lego-skred. God gammal kvalitet.

Stolt

Familien på tre er på handling etter skole, barnehage og jobb. Pappa er på reise. Klokka tikker fort, blodsukkeret er lavt, og blodtrykket stiger. På vei mot hyllen med  kjapp og billig middag, får gutta lov til å velge seg en liten leke. Lillebror velger en liten bil, mens Storebror leter og leter og leter etter den perfekte lille esken, til under mors avtalte pris. Endelig faller valget på en tegneblokk, men på vei mot kassen faller han i staver over en dinosaurbok. Igjen. Mor gir etter, og angrer ikke i det hele tatt, der hun betrakter seksåringen sin som går og leser mot kassen. Helt i sin egen verden, bak brillene, formes bokstavene om til ord, sakte men sikkert gir boka en helt ny opplevelse.
1 0 0  F A K T A   O M   D I N O S A U R E R... han smiler oppslukt for seg selv, langt inne i en helt ny verden.

Søndag, del to

Søndagsfrokosten ble unnagjort, og ullongsene dradd på. Alle fire i hagen, overivrige hender hjelper Pappa som svetter over tramponlina som skal reddes før neste snøbyge. Filmer levers tilbake til biblioteket, nye lånes, venner møtes i parken. Det trilles tur med gode venner, store, små, og to bittesmå søstre som er siste tilskudd i flokken. Alle ler, koser seg, spiser pizza på restaurant, før vi låner med oss en kompis med hjem. Når vi kommer inn ser vi at nesten alle de lysene vi tente til frokost, fremdeles brenner friskt og freidig der hjemme i stua. Gulp..

Grytidlig søndag

Barnetv, te, dyne i sofaen med to som deler brodelig, enn så lenge. November trykker på ruta, og det er rim i gresset. Inne lyser stua opp av utallige telys, koselig men også bidrag til Storebrors "samle-inn-telys"-prosjekt i klassen. November er den beste måneden, og Kosemamma kjenner julestemninga komme krypende. Sikkert derfor hun hver år liksom er ferdig med julen sånn 20 desember. Jaja. Det er iallefall en fin tid å gå lommelykt-tur på.

Invasjon

Storebor har begynt på skolen, og hver ettermiddag durer det i ringeklokka og små fyrer står alvorlige utenfor og vil inne og leke. Alle får, og Kosemamma puster lettet ut hver gang det sier ding dong, og en ny kompis vil på besøk. Redselen for at Storebror skulle blir den ensomme gutten i klassen ser ikke ut til å stemme, heldigvis. Det hojes, hyles, ropes, brøles, dunkes, hoppes, og dundrer i hele huset når gutterommet er fylt til randen av 6-åringer. Innimellom lister Kosemamma seg ned trappa for å sjekke om alt står bra til, når det høres ut som om noen driver med årelating og hodeknusing der nede, men hver gang kan hun lettet snike seg tilbake til stua, og konstatere at ingen ligger blødende i en krok. Blir hun oppdaget får hun streng beskjed om å holde seg unna Gutte-klubbhuset. Med fare for varig øresus, trekker hun seg klokelig tilbake, og blar opp en bok sammen Lillebror. I to minutt varer kosestunden før Ben 10 farer over skjermen. Degradert igjen. :)

2006

For seks år siden, ble du født. Nydelige Storebror. En nesten fem kilos baby ble overrakt oss på sykehuset, og vi så på deg for aller første gang. Rund og rød og med et granskende blikk så du på oss. Nå har du blitt en superflott førsteklassing, hvor ble tiden av? Nysgjerrig og forskende, omtenksom, glad og følsom, og vitebegjærlig. En ivrig student av verdenrommet rundt oss, natur, dyreliv, lego og mekanikk, og som du selv sier, er du den heldigste av alle storebrødre siden du har en så fin Lillebror. Det er broren sin det. Kosemamma håper de neste seks årene går mye mye saktere!