Lillebror har kommet til et veiskille. To år og fem måneder tok det, før den store dagen kom. Den dagen Kosemamma spurte et uskyldig spørsmål, og ble stille stående med åpen munn da Lillebror så opp og sa....JA! Høyt og tydelig! Hun trodde nesten ikke sine egne ører. Nesten to og et halvt år tok det, før Lillebror besluttet å si det magiske ordet. Han hadde jo klart seg lenge med å nikke innstendig, eller rope ut bestemte "NEI"! ( noe som har skjedd i de alle fleste tilfeller). Men nå har han vel tenkt seg om, og JA-ordet ligger lengst ute på tunga. Det finnes ingen mer nydelig enn Lillebror, når han ser opp på Kosemamma, nakken bøyd helt bakover, øynene bestemte og lyse blå, mens han høyt og klokkeklart åpner munnen og sier...JA.
:)
(Ps Det meste av tiden roper brødrene propp, bæsj og promp til hverandre, bare så det er sagt.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar