torsdag 16. desember 2010

Stopp tiden.

Storebror viser vei fra storegutt-avdelinga, og inn til småungene. Lillebror koser en ekstra gang med Kosemamma, før han strekker armene opp til barnehagetanten. Storebror har løpt tilbake, men står der plutselig igjen og vil ha en ekstra kos fra mamma og bror. Han koser, slipper taket og løper som en rakett tilbake. Små føtter går som trommestikker bortover korridoren, og rett før svingen ser han seg tilbake for å se om Kosemamma følger med, så runder han hjørnet og er borte. En hel dag ligger foran ham, det skal spises grøt, lekes med lego, og så skal Storhaugen beseires med rompeakebrett og moro. Kosemamma står tilbake, og får med ett en stor klump i halsen. LIllebror legger hodet inntill tanten, og vinker fornøyd til Kosemamma, som går ut til bilen. Mørkt ute når de skilles, mørkt ute når de senere skal møtes. Hun kjenner dette blir en lang dag.

mandag 13. desember 2010

Nam :)

Bestemor bøyer seg mot Storebror med potetmos-bollen. "Skal du ha mer Storebror"? spør hun.
"Ja takk. For fire personer" svarer Storebror rolig, og langer innpå.

onsdag 1. desember 2010

Søtest hittil:)

Lillebror mumler for seg selv nede på gulvet. "Hva er det du har funnet?" sier Kosemamma.
"Baby-skive" sier Lillebror, og holder opp en smule.

Ahh, hvor er pauseknappen!! :)

lørdag 27. november 2010

jaja

Da Storebror var to år snakket han helt rent. Han kunne navnet på (nesten) alle fargene, og man kunne ha små samtaler med ham, om ikke alltid så meningsfylte. Da han kom for å se den nye lille broren sin på sykehuset, bøyde han seg over babysenga og spurte: "Er han der lillebroren min?". Lillebror er nå to år. Han bryr seg ikke om å snakke noe særlig, men noen ord har han da inne. Nyttige ord som: "Papir", "mumie", "bil", (brød)"skive", "æsj e bæsj", og så kan han alle dyrelydene da. Og om Kosemamma ber han si ordet "drikke", sier han bare "aahhh" og tørker seg rundt munnen. Han gjør seg med andre ord veldig forstått. Han peker, drar og dytter, og forklarer med kroppspråk og bestemte miner hva han vil, og resten av gjengen skjønner han godt. Så det kan se ut som om det tar litt tid før han vil si Ibsens røde ripsbusker og andre buskvekster, eller andre intellektuelle saker. Og det er jo greit, men faren er at vi andre begynner å bruke hans språk, vi har allerede begynt. Når Kosemamma spør om han skal ha på nattisen med Goa´n på, skjønner alle at det er dinosaur-genseren som gjelder.
Håper bare ikke hele gjengen ender opp
med hodene bøyd bakover, mens vi stønner høyt "AAHHHHH", og drar genserermet over munnen, neste gang en kelner spør om vi vil ha mer drikke.

tirsdag 16. november 2010

Kanskje det?

Familien kjører forbi en bilbutikk, med biler stående i flere etager. "Hvordan tror du de har fått bilene opp i andre etagen der da?",,, spør Kosemamma. "Men mamma, de har jo båret bilene opp trappa mens de var små,, så har de vokst seg store inne i butikken. For biler kan ikke kjøre i trappa vet du, mamma" Storebror er litt oppgitt, men også rimelig fornøyd med å ha forklart Kosemamma hvordan det hele foregår.

Greit å ha noen å spørre.

fredag 5. november 2010

Tja...

"Mamma? Er du førti eller søtti?" ...

God helg!

onsdag 20. oktober 2010

24 måneder

Utenfor laver sneen ned. For to år siden, på denne dag, var det sol og kaldt høstvær. Kosemamma satt med diger mage, og kjente på at en liten gutt turnet rundt og rundt der inne. "åhnei, dette er nok ingen stor gutt nei,.." sa jordmora, for han må nok ha stor plass. Stor var han, kjempestor, men han hadde bare bestemt seg for å lure oss litt, og lå litt med hodet ned, og litt med hodet opp. Og i morgen er det akkurat to år siden Lillebror kom til verden. Men hodet på siden, bare for å markere fra starten av at han gjør ting på sin måte. Og det har han fortsatt med. En liten fyr full av futt. Plutselig illsint, plutselig boblende av latter. Veldig bestemt, og veldig blid. Kosemamma har så lyst til å bare spise ham opp, og knuge ham inntil seg, men det er det ikke allid hun får lov til nei. Men Storebror får kos, masse kos. Gratulerer med dagen i morgen Lillebror, vi gleder oss alle til å feire deg :)

onsdag 6. oktober 2010

Samtale

- "Hva sier kua?", Kosemamma prøver desperat på å holde interessen fanget hos en sprellende toåring som skal skifte bleie...
- "MØØØ!!"
- "Ja!, og hva sier .... eh... ugla?"
- "UHHHUUUU!!!"
- "Eh.... hva sier....ehh.......", det sjongleres med tung bleie og fektes med sprellende ben.
- "Bæ?"
- "Ja eh..., hva sier sauen?"
- "BÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!!!!!!!!!"

En ukomplisert verden, heldigvis.

tirsdag 5. oktober 2010

:)

Storebror tuller, tøyser og gjør seg til i entreen, mens Brødrene Starwars venter på trappa, alle tre klare til å gjøre gata utrygg. Han slenger seg på rompa, og ler høyt av seg selv. Da de etterpå rusler ut, hører Kosemamma han si begeistret til kompisen; "Så du jeg slengte meg på rompa da! hahah!"... Så ser hun ham gå et par skritt, gni seg litt på stumpen, og si sånn halvhøyt til seg selv: "mammaen min er flink til å blåse på rompa, hun.."

Lykke :)

lørdag 25. september 2010

God søndag

Det er en god søndag. To brødre klemmer seg sammen i en lenestol for å se et gammelt opptak av Gruffalo på tv´n. Kosemmamma har allerede rukket bake en eplekake (!) som står i ovnen, i påvente av Tante R og Tante L, to morsomme tanter på over 90 år. Og klokka er bare 08!
Denne dagen tegner til å bli en skikkelig supersøndag!

fredag 24. september 2010

Milepæl II

Nå har det begynt. På ettermiddagene har ringeklokken begynt å gi fra seg lyd, og utenfor står små høstkledte kompiser og vil ha med Storebror ut på eventyr. Kosemamma hjelper til med sko, og lue, og surrer skjerf rundt en trippende gutt. Etterpå står hun på trappen og later som hun ikke følger med de der de vandrer skravlende ned gata i flokk. Det kjennes littegrann skummelt, det må hun innrømme. Men søte er de der de går :).

En milepæl

Kosemamma har fylt år.Ikke et hvilket som helst år heller.Et rundt, grått, gammelt år.Et ekkelt år, og hun føler seg med ett så voksen. Og det er skummelt. Plutselig kjenner hun livet virkelig gå videre, guttene skal en gang være uten henne, morfar er borte, og neste milepæl av en bursdag er VIRKELIG gammelt. Derfor er det godt å ha to sprellende, fnisende, nussende små gutter i armene. Når to brødre på tur løper som to gale gjennom stuen, og kaster seg over mammaen sin mens de har latterkrampe så de nesten mister pusten, da må man bare nyte tiden og hvert eneste sekund. Og alder er jo tross alt bare et tall.

torsdag 9. september 2010

Yeah!

Det er litt kult å være mamma til en liten fyr som høylydt og stolt proklamerer til naboene : " jeg er fire år jeg"! Før han masjerer inn i bilen, for å starte barnehagedagen. Han ville bare ha sagt det. liksom.

onsdag 8. september 2010

:)

For fire år siden ble Kosemamma mamma til en liten gutt. Fire år i går. Uff, hun håper ikke de neste fire år går like raskt. Ennå kan hun bære ham i seng, og ennå syns han det er koselig å krype opp i senga til Kosemamma senere på natten. Hun har lyst til å stoppe tiden, men gurimalla så spennende det blir å finne ut hvilken flott fyr dette ender opp med å bli! Dessuten har han lovt at Kosemamma skal får nusse ham panneflat hver dag, selv når han blir en voksen mann. Og det løftet skal jeg bruke for alt det er verdt.

:)

søndag 29. august 2010

Welcome on board

Da har kjernefamilien landet etter 4 dager ved de nederlandske diker. Onkel S er giftet bort til sin M van E, og alle hjerter frydet seg. Vi har kost oss i Rotterdam, og gått på jakt etter noe spiselig i Lekkerkirk. Ja, for det er nemlig ikke så lett å ta med Storebror på tur til små nederlandske byer. Når man ikke liker kaker, boller, muffins, godteri eller brødskive med syltetøy, for ikke å snakke om fremmede oster eller kjøttpålegg, ja da sliter man i Nederland. For der er det aller meste av middagsmaten skjult i friterte kroketter. Og små krokettballer med noe brunt og mykt inni, nei det skal vi IKKE ha. Ikke engang Lillbror var villig til å ta en krokett. Og chips blir man litt lei av etter første dagen. Så Storebror har i grunnen levd på kokte egg og bananer, men det går det og! Lillebror er heldigvis glad i kaker, boller, cupkakes og krem, så han har nå iallefall fått i seg noe spiselig, sunt eller ei. Kosemamma og Pappa har løpt svette rundt etter to travle fyrer, spist på skift, og skiftet bleier på de underliglste steder. Innimellom handling av Lego, dinosaurer og sabeltanntigre, fikk man handlet et og annet til seg selv, mens siste innkjøpte Bakugan-kule fremdeles fanget interressen. Mens svetten silte, smilte vi avvæpnende og avfeiende til resten av familien, og la på et nytt lag sminke, "åhneida, det her går så bra så...hahaha", klart det går bra å ta med to små gutter til en europeisk storby! Og nå har vi gjort akkurat det. Så neste gang, ja da tror Kosemamma faktisk de små energikulene må være hjemme, gitt.
Så når kapteinen da ønsker velkommen ombord, skal Kosemamma lene seg tilbake i setet, ( som hun faktisk har for seg selv ), før hun bestiller seg en kaffe, et glass rødvin og kanskje ett til, og når kapteinen fortsetter med sin sprakende stemme: "... we wish you a pleasant flight.." skal hun heve glasset til en ørliten skål.

onsdag 25. august 2010

Vi gikk oss over sjø og land...

Tidlig tidlig en torsdags morgen skal vi ut på tur. Lillebror, Storebror, Kosemamma og Pappa skal ut å fly. Flyet tar av så tidlig at Kosemamma lurer litt på om man rett og slett skal legge seg å sove i joggedressen, eller kanskje bare kjøre ut til flyplassen og sove i garasjen der. Hun hadde tidlig planer om å framstå som en elegant chic Mor, med klikk-klakksko, bukse med press, og klirrende smykker som skulle sveve elegant nedover europa, men har måttet gå i seg selv. Tunika, tights og flate sko er lagt fram. Veska fyllt med avledningsmanøvrer som bøker, sjokolade og druer. Våtservietter er lagt på toppen. Lillebror er med hyl og vræl fått sin litt for sjeldne hårvask, og er ren og pen. Pappa har fisket fram penskoene fra skapet og Storebror øver seg på fremmede språk. Hun håper å klare det kunststykket å svippe innom tax-free´n og sope sammen et knippe lipglosser og foryngelseskremer, mens Lillebror dykker ned i rosineska si, Pappa klager over gnagsår og Storebror mumler : "Helleu, helleu", og hun kjenner det skal gå greit. Når det virkelig gjelder, klarer man det meste. Au Revoir!

tirsdag 10. august 2010

Tradisjonen tro

Da Kosemamma var liten, var det spesielt en ting hun mislikte sterkt. Nemlig det at Kosemammas mamma pleide å kle henne og lillesøsteren i like antrekk. Gamle foto fra jul og 17.mai viser en litt mutt storesøster hånd i hånd med en hoppende glad og fornøyd lillesøster i like kjoler. Nå, et par tiår senere ser hun jo de ser veldig søte ut. Kosemamma smiler derfor litt lurt for seg selv, mens hun legger fram to like pen-antrekk, til to søte gutter som skal i bryllup.

Forresten, kanskje litt lurt å ha et antrekk i bakhånd, med tanke på den høye flekk-faktoren i denne familien... Hun leter litt nedi kommoden, og joda, det finnes et par backup-antrekk.... helt like selvfølgelig.

Tjihi:)

onsdag 4. august 2010

Kommentar til eget innlegg

Angående planen om at begge guttene skulle sove hele veien, var ikke alle enige i det. Lillebror hadde bestemt seg for å være våken og ganske så sint de første 30 mil, og det eneste som roet ham en smule var barokkmusikken som P2 serverte et par timer av. Så for de voksne ble det en tur preget av hvisking, og lydløs kaffedrikking... og altså en innføring i barokkmusikk.

En sommer på hell

Da har Saltkråkan kommet og gått. Storebror har fått runde gode lår, blitt en mester i å balansere i fjæra, kastet utallige steiner i havet, og fått seg en blåveis. Lillebror forsvant stadig i høyt gress, man så kun et lite lyst hodet som med bestemte steg var på vei enten til utedoen, eller til naboens hønsegård. Mannen har revet ut et utall lag linoelum, og malt svale hvite sommergulv, og Kosemamma har stekt et par meter med vaffler. Saltkråkan var ganske så preget av tidens tann, det skal være sant og visst, og ankomstdagen ble Kosemamma stående ganske så motløs i døren, mens kulingen blåste i ryggen. Men, reist er reist, og det var faktisk ingen vei tilbake. Siste ferge var gått. Så det var bare å brette opp ermene, og snart sto barndommens paradis der igjen. Med riks-tv og dvd-spiller, Mocca-master og Ikea-møblement ble Saltkråkan hentet fram fra fortiden. Og tre uker senere forlot en glad gjeng øya, kanskje ikke så sommerbrune, men fulle av inntrykk og forventningsfulle mot neste års gjensyn, da med innlagt dusj og do. Nedtellingen har faktisk allerede begynnt. Heldige oss!

søndag 11. juli 2010

Snart på bøljan blå!

Da legger vi ivei. Etter planen skal Storebror og Lillebror bæres sovende ut i en bil med motoren i gang, før vi raser avgårde med en diger henger, opp mot det glade nord! Begge guttene skal sove til minst kl 0600 er det bestemt, mens vi skal høre svisker på radioen og nyte turen! Kaffen er fylt på termos, og det er meldt tropenatt. Går planen litt skeis, gjør det ingenting. Det er sommer, det er varmt, og vi er sammen. 4 uker ligger foran oss, nå gjelder det bare å øve seg på å gjøre ting sakte.

God sommer! :)

søndag 27. juni 2010

Tilbakeblikk

"Saltkråkan" ligger for døren. Bare to uker unna. Da skal Kosemamma ta med Storebror, Lillebror og Verdens Beste tilbake langs Memory Lane. Uutslettelige og uerstattelige barndomsminner om gyllne sommerferier skal vises fram. Denne gang tilhører hun den andre siden, og skal se guttene sine gjennoppdage gjenngrodde stier, svaberg, fiskeskjelett og porter på halv stang. På kveldene skal hun legge svette gutter i svalt sengetøy, og alltid ha radioen på. Hun fryder seg over at hun har mulighet for å gi bort slike barndomsminner, og men kjenner det også blir usigelig trist. Nå er det hun som er den voksne. Morfar-øya mangler morfar, og det blir veldig rart. Morfar som hun ikke kjente som godt som hun ville, Morfar som alltid var der. Men hun vet han ville guttene skulle bli like glad i sjøen, båten, fiske og plassen som han selv var. Så på en måte er han nok der alikevel. Kosemamma kjenner det skal bli fint.

tirsdag 15. juni 2010

Fri dag?

I dag har Kosemamma fri fra jobb. Hun husker at i "gamle dager" betydde en fridag det å sove lenge, rusle til byen og sitte lenge på kafe. Nå betyr en fridag fra jobben noe annet. I dag for eksempel skal det loses og løpes imellom barnehage, tannlege, øyenlege og fysioterapeut. Alt på samme dag. Men Kosemamma har plukket opp et triks fra Lillebror. Slik som han kan tviholde på den lille røde bilen sin en hel dag, skal hun niholde på den kaffelatte´n hun planlegger å nyte sånn i 2 minutter mellom to avtaler. Om hun så må trille vogna med den ene foten, skal hun tviholde på den latte´n!

Ha en flott dag, fri eller ei!

fredag 11. juni 2010

Melt down

I dag har Kosemamma hatt en kollaps. Da kjernefamilien ankom avd M, for å avlevere Storebror i dag morges, oppdaget Kosemamma ved en tilfeldighet at i dag var dagen for en lenge planlagt gårdstur for hele gjengen. Særs viktig var det da at matpakke og sekk var på planlagt. Da barnehage-tanten hintet overtydlig om at det ALLER BESTE var nok at foresatte hentet en sekk med en matpakke i, og at denne turen jo ikke AKKURAT var en impulstur, kjente Kosemamma seg tvers igjennom mislykket. Igjennom marg og bein. Ja, hun rekker ikke alltid lese alle barnehage-referat, eller rettere sagt, man husker de ikke alltid. Mellom jobb, hjem, barn, mann, hage, middager, og ikke minst tv-titting og sofasliting bare MÅ noe gå tapt! Og da går det jo ut over barna... iallefall tror hun det var det de i barnehagen mente. Det kjennes iallefall slik. Og jo mer hun tenker på det, jo mer sikker er hun på at de har lagt henne for hat og har for alltid stemplet henne for en uansvarlig mor. Innbitt bestemmer hun seg for å ta den helt ut. I dag blir det servert pølse i brød til middag, og det kan hende vi ser en eller annen upedagogisk film på tv, kanskje til og med til kl 20! Blæh!

tirsdag 8. juni 2010

I dag sovnet Storebror i go´stolen før middag! Det tar på å løpe rundt på barnehagen en hel dag i sommersol. Han våknet ikke engang da Kosemamma bar han i seng, og lirket av ham en sandete joggebukse og et par slitne sokker. Den som derimot ikke var det grann trøtt, var en superopplagt Lillebror som fikk stuen for seg selv en hel kveld! Postmann Pat´s samlede verker ble halt fram fra bokhylla og lest fra perm til perm under høylytte kommentarer, før han stimet ut i gangen, tok på 1 stk sandal, og prøvde deretter å tvinge ytterdøren til å åpne seg ved å slite og rive i dørhåndtaket. Tiden da mor og far bare kunne plukke opp Lillebror og ta ham med seg dit man ville, er definitivt forbi. Lillebror holder på å bli stor. Han fundere, lurer, pønsker og skjønner det meste som blir sagt. Han kan sette seg opp i sengen og danse litt, for da begynner Pappa å le, og så blir nattinatta utsatt litt lengre. Han holder 5 små fingre opp i været, og sier NEJ, når han er mett, han kan si BIL like mange ganger som antall biler vi ser på vei til barnehagen, og når Kosemamma spør om han har bærsjet, ser han alvorlig på henne, før han sakte går mot badet med litt slentrende gange. Og det aller morsomste, og besteste Lillebror vet, er når Storebror våkner og kommer tuslende inn i dobbelsengen på morgenen. For da skal det koses og klemmes, og når Lillebror slenger en liten arm rundt halsen til Storebror, og knuger seg inntil, kinn mot kinn, ja da har han det topp. Et stort hjerte i en, enn så lenge, liten kropp.

torsdag 3. juni 2010

Sol ute sol inne, sol i hjertet, sol i sinne!

Storebror er en fyr med god tid. Kosemamma står på trappa og er i ferd med å bli Monstermamma, mens hun hissig roper ham inn fra postkassestativet. Inne i gangen prøver Lillebror febrilsk å snike seg forbi henne og ut på trappa. Men hun med den ene foten prøver å finte ham av, stiger rødfargen i kinnene hennes mens stemmen stadig blir høyere. Storebror rusler ufortrødent videre, mens han mumler noe for seg selv, og river i en blomst han har i hendene. Monstermamma teller til 10 inni seg, og trommer utålmodig med fingene.

Så står han plutselig der, og river av de siste kronbladene av blomstene, mens han mumler såpass høyt at mamma kan høre. "Mamma elsker meg, mamma elsker meg ikke, mamma elsker meg ",... "Mamma, du elsker meg!" han stråler opp mot Kosemamma og ler. "Se, blomsten sa det!"

Er det ikke herlig med sommer? :)

mandag 31. mai 2010

Barseltreff VK1

Da er tiden kommet for å la barselgjengen ta et skritt videre. De søte små har for lengst begynt i barnehagen, mødrene er i jobb.
Derfor er de kommende barseltreff lagt til etter kl 20. På med støvletter, og fram med drinkekart. Syv Kosemammaer er klare for kafelivet, denne gang uten vedlegg. Tjoho!

lørdag 29. mai 2010

R2D2

Min sønn er en robot. Lyse krøller og blå glugger til tross. Jeg tror nok ganske sikkert både ram og rom-brikken er normalt stor, men talestyre-prossesoren har en nok et ørlite virus for tiden. Etter 18 måneder har antall ord kommet opp i 4 stk. Det er "mamma" og "NEI!", som forsåvidt uttales ganske normalt. Men det siste døgn har han med metallisk røst pekt på ansiktet sitt og sagt: N-E-S-E, og Ø-Y-E-, uttalt med tunga hengende ut av munnviken, og med et helt flatt tonefall, mens han holder på å le seg halvt ihjel av sin egen framføring. Man kan lure på hva som rører seg i den harddisken for tiden...

søndag 23. mai 2010

To fine fyrer

Jeg har levert to stk hannkjønn til denne jord. Foreløpig er de ganske små, og håndterlige. To morsomme små mennesker. Det eneste de ser ut til å ha til felles er etternavnet. Nå står den ene med hodet ned i krydderskuffen og nyser, mens han kaster buljongterninger og Natvigs rundt seg. Den andre sitter i en stol og suger inn kunnskap om dinosaurer og fortidens ville dyr, servert av Nrk. To helt forskjellige små menn. Jeg gleder meg til å se sluttresultatet, og at når jeg åpner porten om tjue år, vil to flotte mannfolk spankulere ut i verden. Forhåpentlig har jeg da bidratt til noe av det. Jeg krysser fingrene, nusser de på halsen til de gurgler av fryd. Det kan jo ikke være feil.

:)

fredag 7. mai 2010

Early bird

Vårsola strømmer inn igjennom vinduet. Klokka er tippet 5, og vi har en morgenfugl i senga. Lillebror legger nesa si hardt mot Kosemammas nese, og sier : "Se!!" og peker mot vinduet. Jada, jeg ser, såvidt, men dagen har faktisk ikke startet, kjære yngstesønn, tro det eller ei! En liten time klarer jeg å stagge den lille fyren, før han kontant sier : "neineineinei" og slenger seg ut av senga. Jaja, pappa, da er det på tide å stå opp, Kosemamma skal nemlig kose seg litt lengre. Nemlig :)

Lykke

Et lite avbrekk fra hverdagen. En glad gutt, en lykkelig mamma. En liten klokketime, mamma og Storebror, hånd i hånd. Nye joggesko med blinkelys, en grønn caps som skal være på bak fram, valgt ut helt selv.
Nattabok på sengekanten, mens små hender stryker mamma på armen.
Natta lille venn, mamma elsker deg så høyt, og jeg lover vi skal ta oss noen små stunder for oss selv framover også, det er så lett å glemme at noen ganger er det godt å bare være oss to.

mandag 3. mai 2010

Fornuft og følelser

Hele familien, med bestemor og bestefar i sofaen sitter og drikker kaffe og spiser is. Plutselig ser Kosemamma at Storebror stirrer på henne med sinte øyenbryn, trykket nesten nedover øynene.
"Hva er det med deg da, sier Kosemamma"
"Jeg er sint på deg, sier Storebror.
"Åh.., men hvorfor det da".. Kosemamma prøver å lokke til seg et svar, men nei. Er man sint er man sint, og dermed basta.

Til køys bærer det et par timer senere. og etter boka om Trollungen Tambar er lest 2 ganger, og Storebror hører med store øyne og et godt grep i mammas hånd, må hun bare spørre: "Hvorfor var du så sint på meg i dag da, vennen?"
"Men mamma", storebror ler litt, " jeg var bare tullesint vet du. Natta bæsjetisseproppe-mamma!"

lørdag 1. mai 2010

Mystisk

Lillebror kan sove ufortrødent videre i vognen sin, mens 1.mai-korpset toger forbi. Trommeglam, tubabrum og klarinetthvin blåser han en lang marsj i, og snorker videre. Hvordan kan det ha seg at han våkner av et dongeribukseknirk i mammas bukseben når hun prøver å lure seg ut av soverommet?
Hm..

fredag 30. april 2010

Søt

Storebror er til frisøren for første gang. Sjokolade er innkjøpt, gave er lovt som premie for eksepsjonell oppførsel, og poden er plassert i stolen. Plastkappen er hektet på, og hele gutten med stol er heist høyt opp. "Skal jeg heise deg helt opp til himmelen, kanskje" sier frisørdamen blidt.

" Ja, helt opp til morfar" sier Storebror bestemt og ser seg i speilet.

Søtingen min.

søndag 18. april 2010

Det var da enda godt...

Kosemamma nyter en skive brød med fetaost, tomater og noen basilikum-blader på toppen. Storebror ser skeptisk på det grønne som er dandert over skiva. "Hva er de grønne bladene for noe mamma?" spør han... "Det heter basilikum", sier mamma, " det er veldig godt, vil du smake?"
"Nei takk, jeg liker ikke sånne voksenblader, jeg" sier Storebror.

Godt å vite.

fredag 16. april 2010

Av barn og fulle folk...

I bilen tidlig en morgen på vei til barnehagen, hører jeg en liten stemme fra bakseter:
" Du mamma..... ( ettertenksom pause )....."
" Ja, vennen ? "
" Har du ikke børstet håret ditt i dag? "
" Eh ,jo, jeg har jo det"
"Men håret ditt er så krøllete bak!"
" Mamma har sånt hår skjønner du, det er krøllete selv om jeg børster det .."
" Men det ser litt rotet ut da..."

Ok... så er det vel egentlig det. Hva skal man svare til det? :)

fredag 9. april 2010

Lykke

En avgjørelse er tatt, Saltkråkan består. Det er snart natt, nesten helg, og alle søver søtt. Unntatt Kosemamma. For nå skal tusen tanker tenkes og dagdrømmes. Storebror og Lillebror skal får kaste stein fra bryggekanten, fange erimittkreps og lese gamle donald-blader igjen og igjen. Kosemamma er lykkelig.

Dessuten har Storebror bygget en lego-konstruksjon i dag. Mange, mange, MANGE små legoklosser kan nemlig bli til en lang bro, for deretter telles høyt. En, to, og tre går greit, helt opp til 16 går det knirkefritt, men så er det jo ganske lett å hoppe over 17, et kjedelig tall igrunnen, og så blir det straks litt vanskelig når man kommer til 20. Løsningen er at man elegant hopper to skritt tilbake, finner tråden og tallet 16 på ny, for deretter gledesstrålende utbryte at man har " FJERTI" legoklosser!

Tenk det, fjerti!

:)

tirsdag 6. april 2010

Store Lillebror

Lillebroren i familien vår er en typisk lillebror. Han tror han er mye større enn han er, og gjør alt han kan for å klare å dilte etter Storebror. Og når Storebror har store kompiser på besøk, da er Lillebror der på pletten. Til stor publikums-suksess gjør han ablegøyer og skøy, slenger seg på gulvet og sier det nye ordet han har lært seg: "Ææææsssjjj"... mens han peker på nesa si, som er den nyeste kunsten han kan. Men når Storebror går over gata på besøk, er sorgen total, og store blå glugger renner over. Da er Kosemamma god å ha, og hun har også en nese man kan peke på. Da blir alt straks bedre igjen.

Viktig meldig

Storebror tar et godt tak i Kosemammas ører, og setter nesa tett inntill mammas. Da vet man at en viktig melding kommer. "Du mamma, jeg pleier å se på Dinosaurus Rexér på datamaskina til pappa på kveldene, jeg. Derfor må jeg det i kveld også." Store brune øyne ser inn i Kosemammas, sånn ca 2 mm unna. Da må man jo bare innse at man må bøye unna viktige kvelds-prinsipper om leggerutiner. Det er faktisk ganske viktig å være oppdatert på Dinosaurus Rex altså.

søndag 28. mars 2010

Dilemma

Da Kosemamma var liten hadde hun sin egen lille Saltkråkan. Fire uker av sommeren innholdt fete fluer, sol, sjø, tang, robåter, gjerder med grind, søskenbarn,erimittkreps, tykke damer i blomstrete kjoler, reiseradioen og hos en eller annen sto det alltid et vaffejern på. Alltid. Man vrikket anklene minst 3 ganger hver sommer, fordi man alltid sprang over holmer og skjær, og pappaen til Kosemamma kom fram med jod-omslag som stinket, og lagde brune flekker. Alltid. Gamle blader ble gjennomlest for n´te gang, og puslespill ble lagt år etter år, og de manglede brikkkene manglet fortsatt. Man fikk legge seg når man ville, for det var lyst nesten døgnet rundt, og man var helt fri for de voksnes innblanding.

Kosemamma har så lyst til å gi Storebror og Lillebror de samme gode minnene, men Kosemamma har blitt voksen nå. Nå har det meste blitt UPRAKTISK. Saltkråkan befinner seg flere timer unna med bil, og Kosemamma ser hvor slitent alt har blitt. De tykke damene er borte, og butikken har flyttet seg en båttur unna. Men alikevel... kanskje ikke alt er akkurat som før, men Saltkråkan ligger jo der tross alt. Fluene, sjøen, sola, båtene og de gamle bladene er der ennå. En tykk dame kan vel alltids trylles fram, det er jo bare å la vaffeljernet gå... Selv om ikke alt blir som før, trenger det vel ikke gå i glemmeboka alikevel? Storebrors sommerminner blir nok like kjære som Kosemammas. Å jada, det er nok upraktisk, men man fikk jo til å kjøre i timesvis før også, med Kosemamma, Lillesøster, undulater og marsvin liggende bak i bilen.. og med et kofferttårn innpakket i plast på biltaket. Kanskje man skal være litt upraktisk av og til, og heller senke farten når man tross alt har tilgang til sin egen Saltkråkan. Sannelig om man vet. Kosemamma skal iallefall starte med å sette på Nitimen. Det er jo en begynnelse.

mandag 15. mars 2010

Heldigvis finnes 3-åringer

Når det tristeste av det triste skjer, og Kosemamma skal prøve å forklare at vi ikke skal få treffe morfar mer, men at han er i himmelen, er det godt at små folk på Storebrors alder finnes. For en trist samtale tvinges raskt over i spørsmål som: "Men kan han ikke falle ned da?", og "Hvorfor finnes himmer´n da?". Så kan man lure litt på det sammen, og så fortsette på natta-eventyret. Og når Storebror roper "Natta, finemammaen min!" føles alt litt lettere. Heldigvis.

tirsdag 2. mars 2010

Framgang:)

Storebrors første hele setning da han lærte seg å snakke var: "mamma, jeg vil ha pølse.". Før dette hadde han kun sagt "mamma" og "pappa", til tross for iherdige forsøk på hale nye ord ut av ham.

LIllebror er 16 mnd, og sier fortsatt bare "mamma"... helt til i dag tidlig. Da sto han midt på stuegulvet, og sa, klart og tydelig: "DRUE",... før han kravlet opp på salongbordet, og forskynte seg av fruktfatet.

Mine sønner, matvrakene.

fredag 19. februar 2010

Filosofi

"Ser dere Mamma har klippet håret da, gutter?"... Kosemamma hviner med entusiastisk stemme foran i bilen for å hindre to trøtte typer i å falle i søvn på vei hjem fra barnehagen.
"Hva er hår"... svarer Storebror slapt.
"eh, håret klipper man fordi man skal bli fin vet du" svarer Kosemamma blidt.
"Men hva ER hår laget av da"
"....." Hva svarer man da? (Hår er dødt materialet som vokser hele tiden, og er laget av Keratin....?) Jeg føler tiden for de ukompliserte samtaler er over.
"duh, duh, duh" sier Lillebror og ser ut av vinduet.
"Duh, duh, duh" svarer Kosemamma lettet.

søndag 14. februar 2010

Viktige ting må deles

Storebror har begynt å trene. Med energiske kneløft og overdrevne bevegelser løper han rundt i stua og har "inne-trening". "Ute-trening" foregår ved at han løper i sirkel, til han blir svimmel og faller om. Han er full av pepp, og står knapt stille for tiden, for man kan jo snakke selv om man løper litt sikk-sakk på stedet? Mandlene er borte, formen er på topp og barnehagen er en uke unna.Han har ligget i sengen sin i nesten en 1 time da han bare må hyle på mamma om å komme ned en gang til .Han har nemlig noe viktig å fortelle.
"Se mamma, jeg kan brette ørene mine sånn at de blir limt fast i hodet mitt"!

Gratulerer min sønn, håper det kommer deg til nytte i livet.

Natti natt:)

mandag 1. februar 2010

Men hvorfor?

Lillebror er en fryktløs fyr. På to stabbende ben, farer han bortover gulvet med overkroppen ørlittegrann hengende etter. Han sneier rett som det er panna i et møbel, men samler seg etter et nanosekund, og går på igjen. Han kan på et tiendedels sekund klatre opp på stuebordet og vifte henrykt etter taklampen, eller balansere bortover sofaryggen på glatte strømpebukseføtter. Han kan drikke av glass uten tut, og sette det fra seg med et bestemt smell, uten å søle en dyrebar dråpe, og han glefser etter Storebror om han så mye som tenker på å knabbe en leke. Det meste tyder på at han skal bli en stor og modig mann en dag. Men så er det alikevel en ting som gjør Lillebror stiv av skrekk, for hva i all verden er det som kidnapper mammaen hans hver eneste morgen? En diger greie som gjemmer henne bak to glassdører, og som setter i gang en bråkelyd uten sidestykke. Ikke nok med at hun holdes fanget der inne, men når hun endelig slipper ut, er hun dryppende våt og kald, og overhodet ikke noe god å klemme på! LIllebrors fortvilelse er total, og mamma må klemmes hardt og lenge når hun endelig er reddet ut av brølemonsterets klør. Kanskje hun en dag blir vasket helt bort der inne? Han kan jo aldri vite, så enn så lenge tar han oppstilling utenfor for å protestere høylydt mot dette skrekkens kabinett hver eneste morgen.

At han selv kommer til å tilbringe irriterende lang tid der inne, kanskje flere ganger om dag til og med, om en tolv, fjorten år er en ubegripelig fjern tanke. Foreløpig er Lillebror helt fornøyd med å ta sitt aftensbad i servanten. Der kan selvtilliten pleies på trygg avstand fra Brølemonsteret i kroken, og så kan man kanskje se sitt snitt til å balansere bortover kanten av vasken, for Lillebror er en fryktløs fyr. Ikke redd for noe.

onsdag 27. januar 2010

Litt rart det der...

Noen ganger er det sånn at en liten tass ikke klarer å holde munnen sin lukket. For eksempel på kveldene, sånn rett før man strengt tatt skulle ha sovet. Da renner det over av ord der inne i den lille munnen, og all verdens tanker og funderinger flommer over. Eller ved middagsbordet når Pappa prøver å fortelle Kosemamma noe viktig fra dagen, da kommer man nesten ikke til ordet, for det er en liten tass som lurer på alt fra lava till monstertrucks. Da er det samme hva man prøver med, det er umulig å få et øyeblikks ro i ordstrømmen som flyter ut mellom poteter og kjøttboller. "Jeg må jo få snakka da" sier han til sitt forsvar.

Men så er det noen ganger det er mistenkelig stille. Som fra baksetet i bilen på vei til legen. Det er så uvanlig stille at mamma må snu seg og sjekke. I baksetet sitter en liten gutt med armene i kors, og hardt sammenknept munn. De er fremdeles 15 minutter unna legekontoret, men Kosemamma ser han har bestemt seg, bedre føre var. Her skal ingen mandler vises fram, basta bom.

Kosemamma aner en kveld med ekstremsamtale.

lørdag 23. januar 2010

:)

Noen ganger sitter Kosemamma og bare koser seg. Slik som nå. Nå sitter hun i sofan sin, med internett foran seg. Nede hører hun Pappa og Storebror i heftig prat om alt mellom himmel og jord. Ute sover Lillebror i vogna si. Da tenker hun på hva gammeltante Lilly sa, da hun fikk se Lillebror for aller første gang. Tante Lilly som er god, klok og over 90 år.
"Nå er du rik nå," sa hun.
Ja, tante Lilly.
Jeg er rik.

torsdag 14. januar 2010

Jeg stemmer for et forslag om 4-dagers arbeidsuke for alle småbarnsmødre. En obligatorisk fridag midt i uka, som uten spørsmål og lange skjemautfyllinger skjer helt automatisk for yrkesaktive småbarnsmødre. En dag som kun skal tilhøre mor. Alle fedre skal denne dagen ta seg av avlevering av barn til barnehagene, så mor kan krype tilbake til køys igjen, og sove til minst kl 10.30. (Helst skal far ha skiftet på sengen først, slik at hun kan kroe seg under hvitt nyvasket sengetøy, gjerne duftende med en siste rest av sol fra sist sommer).

I postkassen denne faste dagen i uka, skal det ligge en konvolutt. I denne skal det ligge et gavekort, gjerne et visakort med,.. tja la oss si, 300,- som må brukes opp samme dag, utstedt av hjemkommunen, som en takk til mor, for at hun bidrar til å oppfostre kommende bysbarn. Etter en kjapp dusj, drar mødre denne dagen ut til en koselig kafe og for å treffe andre mødre med sine gavekort, for å spise frokost. De møter oppmuntrende tilrop, og klapp på skulderen fra andre kafegjester, som hyller den dobbeltarbeidende kvinne, som har tatt på seg verdens viktigste og tøffeste jobb, i tillegg til å bidra til at samfunnet går rundt.

På trappa hjemme, et par timer før barna ankommer, står en pose økologiske matvarer, dagens middag. Oppskrift medfølger, og er en overraskelse hver uke, utarbeidet av en kjent kokk.

Når resten av familien kommer hjem, står mor utvilt og smilende på trappen, middagen er satt på bordet, og etterpå er det tid for kos, latter og høytlesning. Og som en ekstra bonus, kaster en nyladet mor seg over far, på god gammel "før-barna-kom"-vis.

Hadde ikke dette vært fantastisk? En dag uten kjas, mas, sutring, og kamp mot klokka. Jeg skjønner ikke at ingen står i bresjen for et slikt forslag? Dette burde jo gagne alle. Selv skulle jeg gjerne ha banet vei i vellinga,... hadde jeg bare hatt tid.

søndag 10. januar 2010

Alder er bare et tall..

Storebror har med seg en venninne hjem fra barnehagen. De sitter bak i bilen, og praten går løst og fast. "Hva skal du blir når du blir stor?" spør Venninnen, "jeg skal bli en stor dame nemlig"!, hun slår det stolt fast. Storbror har bestemt seg for å bli en stor mann. "Men hva med meg da? " spør Kosemamma, "jeg er jo allerede en store dame, hmm... da må jeg bli en gammel dame når jeg blir stor jeg da?" .... "Ja det blir du!" bekrefter Venninnen, "du blir veldig gammel" "Å ja, sier Storebror alvorlig," du blir gammel som en gammel heks du, mamma"...