lørdag 27. november 2010

jaja

Da Storebror var to år snakket han helt rent. Han kunne navnet på (nesten) alle fargene, og man kunne ha små samtaler med ham, om ikke alltid så meningsfylte. Da han kom for å se den nye lille broren sin på sykehuset, bøyde han seg over babysenga og spurte: "Er han der lillebroren min?". Lillebror er nå to år. Han bryr seg ikke om å snakke noe særlig, men noen ord har han da inne. Nyttige ord som: "Papir", "mumie", "bil", (brød)"skive", "æsj e bæsj", og så kan han alle dyrelydene da. Og om Kosemamma ber han si ordet "drikke", sier han bare "aahhh" og tørker seg rundt munnen. Han gjør seg med andre ord veldig forstått. Han peker, drar og dytter, og forklarer med kroppspråk og bestemte miner hva han vil, og resten av gjengen skjønner han godt. Så det kan se ut som om det tar litt tid før han vil si Ibsens røde ripsbusker og andre buskvekster, eller andre intellektuelle saker. Og det er jo greit, men faren er at vi andre begynner å bruke hans språk, vi har allerede begynt. Når Kosemamma spør om han skal ha på nattisen med Goa´n på, skjønner alle at det er dinosaur-genseren som gjelder.
Håper bare ikke hele gjengen ender opp
med hodene bøyd bakover, mens vi stønner høyt "AAHHHHH", og drar genserermet over munnen, neste gang en kelner spør om vi vil ha mer drikke.

2 kommentarer:

littlemisssunshine sa...

Har du ikke lyst å trykke på pause nå?...før lillebror plutselig snakker i setninger og er offisielt "stor-gutt"?..Jeg leter iallefall etter pauseknappen:)

Ulla sa...

åjo:), nå er en perfekt søt alder:)