Heldigvis finnes 3-åringer

Når det tristeste av det triste skjer, og Kosemamma skal prøve å forklare at vi ikke skal få treffe morfar mer, men at han er i himmelen, er det godt at små folk på Storebrors alder finnes. For en trist samtale tvinges raskt over i spørsmål som: "Men kan han ikke falle ned da?", og "Hvorfor finnes himmer´n da?". Så kan man lure litt på det sammen, og så fortsette på natta-eventyret. Og når Storebror roper "Natta, finemammaen min!" føles alt litt lettere. Heldigvis.