Welcome on board

Da har kjernefamilien landet etter 4 dager ved de nederlandske diker. Onkel S er giftet bort til sin M van E, og alle hjerter frydet seg. Vi har kost oss i Rotterdam, og gått på jakt etter noe spiselig i Lekkerkirk. Ja, for det er nemlig ikke så lett å ta med Storebror på tur til små nederlandske byer. Når man ikke liker kaker, boller, muffins, godteri eller brødskive med syltetøy, for ikke å snakke om fremmede oster eller kjøttpålegg, ja da sliter man i Nederland. For der er det aller meste av middagsmaten skjult i friterte kroketter. Og små krokettballer med noe brunt og mykt inni, nei det skal vi IKKE ha. Ikke engang Lillbror var villig til å ta en krokett. Og chips blir man litt lei av etter første dagen. Så Storebror har i grunnen levd på kokte egg og bananer, men det går det og! Lillebror er heldigvis glad i kaker, boller, cupkakes og krem, så han har nå iallefall fått i seg noe spiselig, sunt eller ei. Kosemamma og Pappa har løpt svette rundt etter to travle fyrer, spist på skift, og skiftet bleier på de underliglste steder. Innimellom handling av Lego, dinosaurer og sabeltanntigre, fikk man handlet et og annet til seg selv, mens siste innkjøpte Bakugan-kule fremdeles fanget interressen. Mens svetten silte, smilte vi avvæpnende og avfeiende til resten av familien, og la på et nytt lag sminke, "åhneida, det her går så bra så...hahaha", klart det går bra å ta med to små gutter til en europeisk storby! Og nå har vi gjort akkurat det. Så neste gang, ja da tror Kosemamma faktisk de små energikulene må være hjemme, gitt.
Så når kapteinen da ønsker velkommen ombord, skal Kosemamma lene seg tilbake i setet, ( som hun faktisk har for seg selv ), før hun bestiller seg en kaffe, et glass rødvin og kanskje ett til, og når kapteinen fortsetter med sin sprakende stemme: "... we wish you a pleasant flight.." skal hun heve glasset til en ørliten skål.

Vi gikk oss over sjø og land...

Tidlig tidlig en torsdags morgen skal vi ut på tur. Lillebror, Storebror, Kosemamma og Pappa skal ut å fly. Flyet tar av så tidlig at Kosemamma lurer litt på om man rett og slett skal legge seg å sove i joggedressen, eller kanskje bare kjøre ut til flyplassen og sove i garasjen der. Hun hadde tidlig planer om å framstå som en elegant chic Mor, med klikk-klakksko, bukse med press, og klirrende smykker som skulle sveve elegant nedover europa, men har måttet gå i seg selv. Tunika, tights og flate sko er lagt fram. Veska fyllt med avledningsmanøvrer som bøker, sjokolade og druer. Våtservietter er lagt på toppen. Lillebror er med hyl og vræl fått sin litt for sjeldne hårvask, og er ren og pen. Pappa har fisket fram penskoene fra skapet og Storebror øver seg på fremmede språk. Hun håper å klare det kunststykket å svippe innom tax-free´n og sope sammen et knippe lipglosser og foryngelseskremer, mens Lillebror dykker ned i rosineska si, Pappa klager over gnagsår og Storebror mumler : "Helleu, helleu", og hun kjenner det skal gå greit. Når det virkelig gjelder, klarer man det meste. Au Revoir!

Tradisjonen tro

Da Kosemamma var liten, var det spesielt en ting hun mislikte sterkt. Nemlig det at Kosemammas mamma pleide å kle henne og lillesøsteren i like antrekk. Gamle foto fra jul og 17.mai viser en litt mutt storesøster hånd i hånd med en hoppende glad og fornøyd lillesøster i like kjoler. Nå, et par tiår senere ser hun jo de ser veldig søte ut. Kosemamma smiler derfor litt lurt for seg selv, mens hun legger fram to like pen-antrekk, til to søte gutter som skal i bryllup.

Forresten, kanskje litt lurt å ha et antrekk i bakhånd, med tanke på den høye flekk-faktoren i denne familien... Hun leter litt nedi kommoden, og joda, det finnes et par backup-antrekk.... helt like selvfølgelig.

Tjihi:)

Kommentar til eget innlegg

Angående planen om at begge guttene skulle sove hele veien, var ikke alle enige i det. Lillebror hadde bestemt seg for å være våken og ganske så sint de første 30 mil, og det eneste som roet ham en smule var barokkmusikken som P2 serverte et par timer av. Så for de voksne ble det en tur preget av hvisking, og lydløs kaffedrikking... og altså en innføring i barokkmusikk.

En sommer på hell

Da har Saltkråkan kommet og gått. Storebror har fått runde gode lår, blitt en mester i å balansere i fjæra, kastet utallige steiner i havet, og fått seg en blåveis. Lillebror forsvant stadig i høyt gress, man så kun et lite lyst hodet som med bestemte steg var på vei enten til utedoen, eller til naboens hønsegård. Mannen har revet ut et utall lag linoelum, og malt svale hvite sommergulv, og Kosemamma har stekt et par meter med vaffler. Saltkråkan var ganske så preget av tidens tann, det skal være sant og visst, og ankomstdagen ble Kosemamma stående ganske så motløs i døren, mens kulingen blåste i ryggen. Men, reist er reist, og det var faktisk ingen vei tilbake. Siste ferge var gått. Så det var bare å brette opp ermene, og snart sto barndommens paradis der igjen. Med riks-tv og dvd-spiller, Mocca-master og Ikea-møblement ble Saltkråkan hentet fram fra fortiden. Og tre uker senere forlot en glad gjeng øya, kanskje ikke så sommerbrune, men fulle av inntrykk og forventningsfulle mot neste års gjensyn, da med innlagt dusj og do. Nedtellingen har faktisk allerede begynnt. Heldige oss!