Tilbakeblikk

"Saltkråkan" ligger for døren. Bare to uker unna. Da skal Kosemamma ta med Storebror, Lillebror og Verdens Beste tilbake langs Memory Lane. Uutslettelige og uerstattelige barndomsminner om gyllne sommerferier skal vises fram. Denne gang tilhører hun den andre siden, og skal se guttene sine gjennoppdage gjenngrodde stier, svaberg, fiskeskjelett og porter på halv stang. På kveldene skal hun legge svette gutter i svalt sengetøy, og alltid ha radioen på. Hun fryder seg over at hun har mulighet for å gi bort slike barndomsminner, og men kjenner det også blir usigelig trist. Nå er det hun som er den voksne. Morfar-øya mangler morfar, og det blir veldig rart. Morfar som hun ikke kjente som godt som hun ville, Morfar som alltid var der. Men hun vet han ville guttene skulle bli like glad i sjøen, båten, fiske og plassen som han selv var. Så på en måte er han nok der alikevel. Kosemamma kjenner det skal bli fint.

Fri dag?

I dag har Kosemamma fri fra jobb. Hun husker at i "gamle dager" betydde en fridag det å sove lenge, rusle til byen og sitte lenge på kafe. Nå betyr en fridag fra jobben noe annet. I dag for eksempel skal det loses og løpes imellom barnehage, tannlege, øyenlege og fysioterapeut. Alt på samme dag. Men Kosemamma har plukket opp et triks fra Lillebror. Slik som han kan tviholde på den lille røde bilen sin en hel dag, skal hun niholde på den kaffelatte´n hun planlegger å nyte sånn i 2 minutter mellom to avtaler. Om hun så må trille vogna med den ene foten, skal hun tviholde på den latte´n!

Ha en flott dag, fri eller ei!

Melt down

I dag har Kosemamma hatt en kollaps. Da kjernefamilien ankom avd M, for å avlevere Storebror i dag morges, oppdaget Kosemamma ved en tilfeldighet at i dag var dagen for en lenge planlagt gårdstur for hele gjengen. Særs viktig var det da at matpakke og sekk var på planlagt. Da barnehage-tanten hintet overtydlig om at det ALLER BESTE var nok at foresatte hentet en sekk med en matpakke i, og at denne turen jo ikke AKKURAT var en impulstur, kjente Kosemamma seg tvers igjennom mislykket. Igjennom marg og bein. Ja, hun rekker ikke alltid lese alle barnehage-referat, eller rettere sagt, man husker de ikke alltid. Mellom jobb, hjem, barn, mann, hage, middager, og ikke minst tv-titting og sofasliting bare MÅ noe gå tapt! Og da går det jo ut over barna... iallefall tror hun det var det de i barnehagen mente. Det kjennes iallefall slik. Og jo mer hun tenker på det, jo mer sikker er hun på at de har lagt henne for hat og har for alltid stemplet henne for en uansvarlig mor. Innbitt bestemmer hun seg for å ta den helt ut. I dag blir det servert pølse i brød til middag, og det kan hende vi ser en eller annen upedagogisk film på tv, kanskje til og med til kl 20! Blæh!

I dag sovnet Storebror i go´stolen før middag! Det tar på å løpe rundt på barnehagen en hel dag i sommersol. Han våknet ikke engang da Kosemamma bar han i seng, og lirket av ham en sandete joggebukse og et par slitne sokker. Den som derimot ikke var det grann trøtt, var en superopplagt Lillebror som fikk stuen for seg selv en hel kveld! Postmann Pat´s samlede verker ble halt fram fra bokhylla og lest fra perm til perm under høylytte kommentarer, før han stimet ut i gangen, tok på 1 stk sandal, og prøvde deretter å tvinge ytterdøren til å åpne seg ved å slite og rive i dørhåndtaket. Tiden da mor og far bare kunne plukke opp Lillebror og ta ham med seg dit man ville, er definitivt forbi. Lillebror holder på å bli stor. Han fundere, lurer, pønsker og skjønner det meste som blir sagt. Han kan sette seg opp i sengen og danse litt, for da begynner Pappa å le, og så blir nattinatta utsatt litt lengre. Han holder 5 små fingre opp i været, og sier NEJ, når han er mett, han kan si BIL like mange ganger som antall biler vi ser på vei til barnehagen, og når Kosemamma spør om han har bærsjet, ser han alvorlig på henne, før han sakte går mot badet med litt slentrende gange. Og det aller morsomste, og besteste Lillebror vet, er når Storebror våkner og kommer tuslende inn i dobbelsengen på morgenen. For da skal det koses og klemmes, og når Lillebror slenger en liten arm rundt halsen til Storebror, og knuger seg inntil, kinn mot kinn, ja da har han det topp. Et stort hjerte i en, enn så lenge, liten kropp.

Sol ute sol inne, sol i hjertet, sol i sinne!

Storebror er en fyr med god tid. Kosemamma står på trappa og er i ferd med å bli Monstermamma, mens hun hissig roper ham inn fra postkassestativet. Inne i gangen prøver Lillebror febrilsk å snike seg forbi henne og ut på trappa. Men hun med den ene foten prøver å finte ham av, stiger rødfargen i kinnene hennes mens stemmen stadig blir høyere. Storebror rusler ufortrødent videre, mens han mumler noe for seg selv, og river i en blomst han har i hendene. Monstermamma teller til 10 inni seg, og trommer utålmodig med fingene.

Så står han plutselig der, og river av de siste kronbladene av blomstene, mens han mumler såpass høyt at mamma kan høre. "Mamma elsker meg, mamma elsker meg ikke, mamma elsker meg ",... "Mamma, du elsker meg!" han stråler opp mot Kosemamma og ler. "Se, blomsten sa det!"

Er det ikke herlig med sommer? :)