onsdag 17. juni 2009

Innrømmelser

Jeg hadde tenkt å la mine barn vokse opp i et hjem fylt til randen av kunst, litteratur og klassisk musikk. Vi skulle spise hjemmelagde middager, samlet rundt bordet, mens den gode samtale fløt naturlig over grønnsaker og glade barn. Det ble ikke akkurat slik. Men vi er iallefall sammen, det skal vi ha. Problemet er vel å få til å føre den gode samtale med seg selv, og å få litt alenetid i sitt eget hodet, når alle skal fortelle hva de har på hjertet samtidig.
(Nå foreksempel prøver 3åringen min å føre en samtale med meg, men jeg klarer å holde ham på en armlengdes avstand mens jeg taster og drikker kaffe. Jeg har blitt dyktig til å be mine barn være stille fordi jeg skal konsentrere meg om siste utgave av magasinet Mamma, der jeg prøver å fordype meg i artiker av typen "hvordan bli en perfekt mamma", og " hvordan lage retro barnerom av det som egentlig er gammalt skrap", dette skal jo på sikt bli et perfekt hjem for den perfekte familie, så mor trenger ro til å planlegge.

Minstemann lukter mistenkelig der nede på gulvet, og ser opp på meg med litt undrende blått blikk, "eh, skal du ikke ta bort den stinkende brune guggen der bak snart?" Å joda, jeg skal det. Jeg skal bare sjekke om det er noe nytt der ute på verdensveven, kanskje noen har noe sladder på FJesboka, ...taste taste taste.. For ikke å snakke om alle bloggerne der ute som har perfekte hjem og som i tillegg syr de nusseligste kjoler til sine små prinsesser, og starter opp egne firma mens de er hjemme i permisjon... hadde det ikke vært for mann og barn hadde jeg også hatt tid til å lage slik en glansbildefamile sånn innimellom slagene.

Men noe har jeg allerede lært min barn om verden. Det er at Playhouse Disney ligger på kanal 49 ( "ja, det tallet heter 4 og det heter 9, og tilsammen blir det 49"), og at det er den grå fjernkontrollen som gjelder. Så får vi håpe de blir interressert i friluftsliv litt senere, og at det kommer en speiderleder å henter de tidlig en onsdags morgen om noen år.

1 kommentar:

Øyeblikk sa...

utrolig godt skrevet:)